Engperlemorvinge
| Engperlemorvinge | |||
|---|---|---|---|
 Engperlemorvinge (Brenthis ino)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Brenthis ino Rottemburg, 1775 | |||
| Populærnavn | |||
| engperlemorvinge | |||
| Hører til | |||
| perlemorvinger, flikvinger, sommerfugler | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, larvene på mjødurt og molte | ||
| Utbredelse: | Europa. Vanlig over det meste av Sør-Norge | ||
Engperlemorvinge (Brenthis ino) er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). I motsetning til de fleste andre perlemorvinger lever artene i slekten Brenthis ikke på fioler, men på planter i rosefamilien (Rosaceae) og erteblomstfamilien (Fabaceae). Engperlemorvingens larver lever først og fremst på mjødurt (Filipendula ulmaria), i den nordligste delen av artens utbredelse av og til også på molte (Rubus chaemamorus).
Utseende[rediger | rediger kilde]
En middelsstor sommerfugl (vingespenn 32 – 40 mm), utseendet er typisk for gruppen perlemorvinger. Den ligner sterkt på artene i den artsrike slekten Boloria, men mønsteret på balvingenes underside er noe annerledes, i tillegg er forvingene litt bredere enn hos Boloria-artene. Hodet er forholdsvis stort og bredt med store fasettøyne, antennene tydelig mer enn halvparten så lange som forvingene, ytterst med en ganske stor antenneklubbe. Bakvingenes underside har et bredt, bølgete, beige tverrbånd kantet med brunt i den innerste tredjedelen, utenfor dette med et par små, brunkantede øyeflekker, men uten antydning til nettmønster eller metalliske flekker. Larvene er gulbrune med gule rygg- og sidestriper, kledt med forgrenede torner som er gule med svarte spisser.
-
Engperlemorvinge -
△ Engperlemorvinge
Levevis[rediger | rediger kilde]
Larvene lever først og fremst på mjødurt, men kan også finnes på bringebær og molte. Sommerfuglen flyr i juni-juli.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Arten finnes i Mellom- og Nord-Europa, og østover til Japan. I Norge er den vanlig på Østlandet og Sørlandet, den forekommer også i indre Møre og Romsdal og er funnet på Dovrefjell.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) engperlemorvinge i Encyclopedia of Life
- (en) engperlemorvinge i Global Biodiversity Information Facility
- (no) engperlemorvinge hos Artsdatabanken
- (sv) engperlemorvinge hos Dyntaxa
- (en) engperlemorvinge hos Fauna Europaea
- (en) engperlemorvinge hos NCBI
- (en) Kategori:Brenthis ino – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Brenthis ino – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Brenthis ino – detaljert informasjon på Wikispecies
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
- Nettsiden Norges sommerfugler
