Bremser

Bremser
	Hestebrems (Gasterophilus intestinalis)
	Nomenklatur
	Oestridae
	Populærnavn
	bremser
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Tovinger
	Økologi
Antall arter:	8 arter i Norge; ca. 100 i verden
Habitat:	På land. På steder der vertsdyrene finnes.
Utbredelse:	Alle verdensdeler
	Inndelt i
	nesebremser; hudbremser; magebremser;

Denne artikkelen handler om fluetypen brems. For å se andre betydninger, klikk her

Bremser (Oestridae), er fluer, som sammen med mygg, utgjør tovingene (Diptera). Brems er en gruppe som omfatter delgruppene nesebremser, hudbremser og magebremser.

Trolig bare åtte arter i Norge, i verden er det ca. 100 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Brems er fra 8 mm. og opp til ca. 25 mm. De har store øyne, kroppen er gjerne kraftig og er tett hårkledd, og de ligner ellers en bie eller en humle.

*Scutellum* og *postscutellum*.
Fra venstre: hos en **høyere flue**, hos **brems** og hos **snyltefluer**.

Brems har et ekstra scutellum (postscutellum), en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside. Denne kombinasjonen er det bare bremsene og snyltefluene som har. Hos brems er scutellum og postscutellum av ulik størrelse. Snyltefluer har et langt mer utviklet postscutellum, mens det vanlige scutellumet er noe redusert, slik at begge blir omtrent like store.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Bremsene spiser ikke som voksne (imago). De er parasitter (rovdyr) i larvestadiet på bestemte pattedyr eller fugler, hvor larvene lever innvendig (endoparasitt). Også noen husdyr er vert for enkelte arter bremser.

Bremsene har fått sitt navn etter hvilket dyr som er verten. De parasitterer virveldyr som neshorn, elefanter, hester, esel, sebra, kyr, rein og sau.

Brems gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

En fryktet flue blant vertsdyrene[rediger | rediger kilde]

Hester, sauer og rein oppdager ofte bremsene, når de kommer flygende, og prøver å komme seg unna. Trolig er det en særpreget summing de kjenner igjen. Dette er grunnen til at rein ofte oppholder seg på snø i fjellet, selv om det kan være bar mark i nærheten. Bremsene flyr helst ikke innover snø, fordi temperaturen er lavere der.

Bremser finnes i alle verdensdeler og finnes der vertsdyren finnes. I Norge er de ikke særlig vanlige, og er ikke regnet som et stort problem, bortsett fra reinbremsen, som lever på rein.

Systematisk inndeling / Norske arter[rediger | rediger kilde]

I nyere systematikk er alle bremser (Oestridae), regnet som en familie, da bestående av flere underfamilier. Disse kan deles inn etter hvor på vertsdyret larven lever som parasitt, nesebremser, magebremser og hudbremser. Bremser tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Mystacinobiidae, Spyfluer, Kjøttfluer, Skrukketrollfluer og Snyltefluer.

Treliste

Tovinger (Diptera)
- Fluer (Brachycera)
  - Underorden høyere fluer (Cyclorrhapha)
    - Gruppe Schizophora
      - Overfamilien Oestroidea
        Familien Bremser (Oestridae)
        Nesebremser
        Underfamilien Cephenemyiinae
        Slekten Cephenemyia
        rein-neseflue (reinens nesebrems), Cephenemyia trompe – på rein, i nese og svelg.
        
        Elgbrems, Cephenemyia ulrichii – på elg
        
        Cephenemyia stimulator – angriper rådyr, ikke funnet i Norge
        
        Underfamilien Oestrinae – larvene lever i vertens nese og svelg.
        Slekten Oestrus
        Sauebrems, Oestrus ovis. Saubremsens, larver lever i sauens nesebor. Eggene legges i eller like ved vertens nesebor, og larvene kryper inn i nesen, der den lever.
        
        7 andre slekter i verden
        
        Hudbremser
        Underfamilien Oestromyiinae – lever på gnagere og pipeharer. Ingen arter i Nord-Europa
        
        Underfamilien Hypodermatinae – lever på klovdyr
        Slekten Hypoderma Latreille, 1818
        reinbrems, Hypoderma (=Oedemagena) tarandi (Linnaeus, 1758) - lever på rein
        
        kubrems, Hypoderma bovis (Linnaeus, 1758) – lever på storfe, i dag svært sjelden
        
        liten kubrems, Hypoderma lineatum (Villers, 1789) – lever på storfe, i dag svært sjelden
        
        Hypoderma diana Brauer, 1858 – ikke funnet i Norge, på ulike hjortedyr, særlig rådyr, kan også finnes på gemse, sauer og antiloper.
        
        Slekten Oestroderma
        
        Slekten Oestromyia
        
        6 andre slekter i verden
        
        Magebremser
        Underfamilien Gasterophilinae – lever på hester, esel, sebraer og neshorn og har utviklingen (larvene) i magen og tarmen på verten.
        Slekten magebremser Gasterophilus Leach – åtte arter, seks som lever på hester og esler og to på sebraer
        Hestens magebrems eller Hestebrems, Gasterophilus intestinalis
        
        Gasterophilus haemorrhoidalis
        
        Gasterophilus inermis
        
        Gasterophilus nasalis
        
        Slekten Gyrostigma Brauer – 3 arter på neshorn
        Gyrostigma rhinocerontis (Hope) – på afrikanske neshornarter, Spissnesehorn og Stumpnesehorn
        
        Gyrostigma conjugens Enderlein – på svart neshorn
        
        Gyrostigma sumatrensis Baruer – på Sumatraneshorn
        
        Underfamilien Cobboldiinae – på elefanter
        Slekten Cobboldia Brauer – 4 nålevende og en trolig utdødd art
        Cobboldia russanovi Grunin – trolig utdødd da den levde på ullhåret mammut
        
        Slekten Neocuterebra
        
        Slekten Ruttenia