Breimsvatnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Breimsvatnet
Breimsvatnet og fjellet Skjorta
Breimsvatnet og fjellet Skjorta
Fylke Sogn og Fjordane
Kommune Gloppen
Vassdrag Breimsvassdraget
Areal 22,67 km² [1]
Reguleringshøyde 61,14–59,34 moh. [1]
Magasinvolum 42,8 Mm³ [1]
Lengde 20 km
Bredde 2,5 km
Dybde 278 m (maks)[2], 129 m (snitt)[2]
Nedbørfelt 586,82 km² [2]
Tilløp Storelva, Neselva, Kandalselva, Årdalselva, Paulselva
Utløp Gloppeelva
UTM-koord. 32V 361845 6842849

Breimsvatnet er en innsjø beliggende mot vest i bygda Breim i Gloppen kommune, men det strekker seg også sørover til Jølster i Sogn og Fjordane. Med sine 278 dybdemeter[2] er innsjøen fylkets nest dypeste, og landets 12. dypeste. Innsjøen har et volum på 2,9 km³.[2] Den sørlige armen kalles Førdefjorden, og her ligger fjellet Skjorta, som stuper rett ned i vannet.

Breimsvatnet har utløp mot vest til Gloppeelva. Innsjøen har tilløp fra en rekke elver, hvorav den største er Storelva (eller Breimselva), som munner ut ved Reed, helt i nordøst. Andre vesentlige tilløpselver er Årdalselva, Paulselva og Nydalselva ved Førde i Jølster, Kandalselva, Neselva og Kålselva.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Breimsvatnet har som ett av få vann i Sogn og Fjordane en dokumentert bestand av storørret. I tillegg finnes det en bestand av småfallen røye i vannet som det ble bedrevet aktiv utfisking på gjennom midten av 1990-tallet. Breimsvatnet og resten av Breimsvassdraget er kjent for gode fiskeforhold og trekker mange turister i sommerhalvåret.[trenger referanse]

Henrik Ibsen[rediger | rediger kilde]

Henrik Ibsen passerte gjennom Breim på reisen gjennom Vestlandet sommeren 1862, han skildra området slik:[3][4]

Sitat Bræheimsvandet, som med sine Omgivelser vistnok er mindre besøgt af Tourister, end det fortjener, tager sin Begyndelse en god halv Miil ovenfor Jølstervandet; men denne lille Veistrækning har et Parti at opvise, som i storartet Vildhed fuldkommen kan stilles ved Siden af Romsdalen eller det mærkelige Punkt i Bæverdalen, hvor alle Udveie synes at stænges af Fjeldsiderne. Dalføret her er igrunden ikke andet end en Revne mellem de bugtede, uhyre, sønderrevne Fjeldmure, og fyldt med nedstyrtede Tinder og Bergstykker, saa store, at man kunde udhule en heel Domkirke i mangen en af dem. Den samme vilde Charakteer beholder Bræheimsvandet den første halve Miil opover, men herfra vider Stranden sig ud til flade, dyrkede Strækninger. Fra Skydsskiftet Reed gaar Postveien nordover over et Høifjeld omkring 2000 Fod iveiret. Sitat
– Henrik Ibsen (1862)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. juni 2015
  3. ^ Ystad, Vigdis: Innledning til Brand. UiO Henrik Ibsens skrifter http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br%7Cintro_background.xhtml lest på nett 22.jan 2013.
  4. ^ Teksten hentet fra Illustreret Nyhedsblad 9. november 1862, nr. 45.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]