Nunatak
En nunatak (fra grønlandsk: nunataq) er et fjell som stikker opp gjennom en isbre.[1] Nunataken er ikke dekket av is fordi snøen blåser av fjellet slik at det er snøfritt hver sommer. Rundt nunataken kan isen være flere hundre meter tykk. Jostedalsbreen har flere nunataker, hvor Lodalskåpa er den høyeste og mest kjente.
I Jotunheimen blir en nunatak ofte kalt breahest eller brehest, og har navn etter den isbreen som omgir toppen. Flere av de høyeste toppene i Norge er brehester, for eksempel Veobreahesten (2 185 moh.), Svellnosbreahesten (2 181 moh.), Nørdre Hellstugubreahesten (2 136 moh.), Søre Hellstugubreahesten (2 120 moh.) og Grotbreahesten (2 018 moh.).
Den såkalte overvintringsteorien hevder at nunataker som stakk opp av iskappen som dekket Norge, fungerte som refugier for enkelte fjellplanter. Det vil si de at fant et tilfluktssted på nunatakene fram til neste varmeperiode. Det er også mulig at enkelte små pattedyr, slik som lemen, kan ha overlevd istiden på nunatakene.