Bredsnutebiller
| Bredsnutebiller | |
|---|---|
 Løvsnutebillen Phyllobius argentatus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Entiminae (Otiorhynchinae) |
| Norsk(e) navn: | Bredsnutebiller |
| Hører til: | Snutebiller, Curculionoidea, Cucujiformia, Polyphaga, biller, insekter |
| Antall arter: | 12 000, 65 i Norge |
| Habitat: | terrestrisk, på planter |
| Utbredelse: | alle verdensdeler |
| Delgrupper: | |
Bredsnutebiller (Entiminae, før ofte kalt Otiorhynchinae) er en artsrik gruppe av snutebiller som vanligvis er lett kjennelige på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er knebøyde. En del arter opptrer som skadedyr.
Innhold |
[rediger] Utseende
Små til middelsstore (de fleste 3 – 12 mm) snutebiller, lettest å kjenne på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred og at antennene er forholdsvis lange og knebøyde. Kroppen er mer eller mindre skjellkledt, som oftest brunlig men av og til metallisk grønn. Hodet er forholdsvis stort og bredt med små fasettøyne, som vanligvis er flate men kan være kjegleformet utstikkende (hos slekten Strophosoma). Snuten er bred og noe flattrykt, enkelte har neppe synlig forlenget snute i det hele tatt. Antennene, som sitter festet nær snutespissen, er temmelig lange og slanke, og ender i en klubbe som bare er litt bredere enn antennesvøpen. Hos endel slekter (særlig Otiorhynchus) åpner gropene som antennene sitter festet i, oppover, og antennefestene er synlige ovenfra. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, bredest rundt midten, med rundede sider. Oversiden er høyt hvelvet og ofte dekket med små knøler. Dekkvingene er enten ovale eller parallellsidige med tydelige skuldre. De har tydelige punktrader og også ofte rader av oppstående, hårlignende skjell. Hos en del arter er dekkvingene sammenvokst. Flygevingene er i så fall tilbakedannede og de kan ikke fly. Beina er middels lange og ganske kraftige. Forlårene har ofte en eller flere tenner på undersiden, mellom- og baklårene er kølleformede.
[rediger] Levevis
Larvene lever i jorden, av ulike slags røtter, mens de voksne billene gnager på blader og knopper av mange forskjellige planter. De voksne billene har et allsidig kosthold og er sjelden knyttet til spesielle plantearter.
[rediger] Parthenogenese
Parthenogenese (jomfrufødsel) er utbredt mellom bredsnutebillene, særlig i nordlige områder. Hos flere arter forekommer hanner lenger sør, mens det bare er funnet parthenogenetiske hunner i Norden. Disse hunnene har vanligvis intakte kjønnsorganer inkludert sædbeholdere (spermatheca), noe som tyder på at parthenogenesen er et nyerhvervet trekk. Det at de ikke trenger å parre seg for å formere seg kan være en klar overlevelsesfordel i områder med ugunstig klima.
[rediger] Skadedyr
Bredsnutebillene kan være brysomme skadedyr både som rotetende larver og som bladetende voksne. Typisk for denne gruppen er at de ikke spesialisrer seg på et spesielt planteslag, men kan angripe en rekke forskjellige hagevekster og fruktttrær. En særlig brysom art i Norge er veksthussnutebillen (Otiorhynchus sulcatus), som gjør skade ikke bare i veksthus men også utendørs.
Andre arter av rotsnutebiller (slekten Otiorhynchus) kan også gjøre betydelig skade. Arter av slektene Phyllobius og Polydrusus, som ofte er metallisk grønne, kan gjøre en del skade på frukttrær i år der de er tallrike.
Ertesnutebillen (Sitona lineatus) kan gjøre skade på vekster i erteblomstfamilien, som erter og kløver.
[rediger] Systematisk inndeling / norske arter
- Ordenen Biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien Snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien Snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Underfamilien Bredsnutebiller, Entiminae Schönherr, 1826
- Stammen Alophini Lacordaire, 1874
- Stammen Bloserini
- Stammen Brachyderini Schönherr, 1826
- Stammen Cneorhinini Lacordaire, 1863
- Philopedon plagiatus (Schaller, 1783)
- Stammen Cyphicerini
- Stammen Entimini
- Stammen Geonemini
- Stammen Holcorhinini
- Stammen Laparocerini
- Stammen Myorhinini
- Stammen Nastini
- Stammen Naupactini
- Stammen Omiini Shuckard, 1840
- Omiamima mollina (Boheman, 1834)
- Stammen Rotsnutebiller,Otiorhynchini Schönherr, 1826
- Slekten Otiorhynchus Germar, 1824 – 15 arter i Norge, bl.a.
- Karsesnutebille, Otiorhynchus arcticus (Otto Fabricius, 1780)
- Stor jordbærrotsnutebille, Otiorhynchus nodosus (Müller, 1764)
- Rognsnutebille, Otiorhynchus scaber (Linnaeus, 1758)
- Knoppsnutebille, Otiorhynchus singularis (Linnaeus, 1767)
- Seljesnutebille, Otiorhynchus lepidopterus (Fabricius, 1794)
- Veksthussnutebille, Otiorhynchus sulcatus (Fabricius, 1775)
- Vanlig jordbærrotsnutebille, Otiorhynchus ovatus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Otiorhynchus Germar, 1824 – 15 arter i Norge, bl.a.
- Stammen Peritelini Lacordaire, 1863
- Simo hirticornis (Herbst, 1795)
- Stammen Løvsnutebiller,Phyllobiini Schönherr, 1826
- Stammen Polydrosini Schönherr, 1823
- Stammen Psallidini
- Stammen Sciaphilini
- Heggsnutebille, Sciaphilus asperatus (Bonsdorff, 1785)
- Stammen Sitonini Gistel, 1856
- Slekten Bladrandbiller, Sitona Germar, 1817 – 12 arter i Norge, bl.a.:
- Ertesnutebille, Sitona lineatus (Linnaeus, 1758)
- Slekten Bladrandbiller, Sitona Germar, 1817 – 12 arter i Norge, bl.a.:
- Stammen Tanymecini Lacordaire, 1863 – ikke funnet i Norge, men et par arter i Norden:
- Stammen Trachyphloeini Lacordaire, 1863
- Stammen Tropiphorini Leng, 1920
- Underfamilien Bredsnutebiller, Entiminae Schönherr, 1826
- Familien Snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Overfamilien Snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
[rediger] Kilder
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om bredsnutebiller, s. 381-385.
- Nettressursen Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr. [1]
