Bred vannkalv

Bred vannkalv
	Dytiscus latissimus
	Nomenklatur
	Dytiscus latissimus; Blunck, 1923
	Populærnavn
	bred vannkalv; (kjempevannkalv)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Vannkalver
Slekt	Dytiscus
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 VU - Sårbar VU — Sårbar
	Norsk rødliste:
	LC — Livskraftig; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	terrestrisk og limnisk
Utbredelse:	Europa, ; ?

Bred vannkalv (Dytiscus latissimus) også omtalt som kjempevannkalv, er en bille og tilhører familiegruppen vannkalver. Den kan bli opptil 4,5 centimeter og er den største av de norske vannkalvene. I Norge finnes den i litt større innsjøer på Sør- og Østlandet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Bred vannkalv har en oval fasong slik som hos alle vannkalver. Hode, bryst og bakkropp danner én kurve, noe som reduserer vannmotstanden når de svømmer. Hodet er bredt og noe skovlformet (med en mer eller mindre skarp fremkant). Brystet (pronotum) er bredere enn langt. Kroppen er nokså flattrykt, mye bredere enn høy, dekkvingene er utvidet på siden og fortsetter utenfor den gule sidekanten. Fasettøynene er relativt små og ikke utstående. Antennene er trådformede.

Den er mellom 38 og 44 millimeter lang som voksen og er vår største art, den er regnet som verdens nest største vannkalv etter den svært sjeldne Megadytes ducalis. Larven er i sine siste larvestadier en del større.

Fargen er svart med gule sidekanter langs kroppen. Brystskjoldet (pronotum) er kantet med gult hele veien rundt.

Hunnen har alminnelige framføtter, mens hannen har brede framføtter. De er utvidet med noen sugeskåler den bruker under paring, for å holde seg fast på hunnens rygg. Bakbeina er typiske for vannkalver. Leggene (tibiae) og fotleddene (tarsene) er avflatet og utstyrt med tette frynser av lange hår som virker som årer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne billene, og særlig larvene, er grådige rovdyr. Larvestadiene er i ferskvann. De voksne vannkalvene flyr godt og kan derfor påtreffes et stykke fra vannet. Vannkalvene svømmer raskt med symmetriske bevegelser, det vil si at begge beina i et par går framover og bakover samtidig.

Bred vannkalv finnes i stillestående ferskvann, i vegetasjonsrike (næringsrike) større innsjøer. De har ikke gjeller og er avhengige av å hente oksygen fra luften. Man kan se både voksne og larver hengende fra vannoverflaten, der bare bakkroppsspissen bryter overflatehinna. De voksne billene lagrer luft under dekkvingene.

Bred vannkalv tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vannkalvens indre og ytre organer endres. Bred vannkalv lever i ferskvann både som larver og som voksne. Det eneste stadiet som er på land er puppestadiet. Når larven er fullt utvokst, kryper den på land, graver ut et kammer i løs jorden eller lignende, hvor puppestadiet tilbringes.

Truet art[rediger | rediger kilde]

Bred vannkalv er regnet som er sterkt truet art i Europa og er derfor fredet også i Norge. Det er imidlertid uklart om arten er like sterkt truet i Norden som lenger sør i Europa. Den synes å ha gode bestander i myrtjern i indre områder av Østlandet. Den står på både den norske og den europeiske rødlisten.