Braybrook Street-massakren

Minnesmerke på drapsstedet.

Foto: Christopher Keith Fowler

Braybrook Street-massakren i 1966 var, med unntak av terrorangrep, historiens verste tilfelle av mord på flere britiske polititjenestemenn. Hendelsen er også kjent som Shepherd's Bush-mordene.

Mordene

Distriktet Hammersmith and Fulham, hvor mordene fant sted, vist i Stor-London

Den 12. august 1966 patruljerte tre sivilkledde politikonstabler i en sivil Triumph 2000 med kallesignalet Foxtrot One One i East Acton (det ble i media feilaktig påstått at hendelsen skjedde i Shepherd's Bush) i det vestlige London. De tre var Detective Sergeant Christopher Tippett Head (30) og Detective Constable David Bertram Wombwell (25) fra F-divisjonens Criminal Investigation Department (CID) og sjåføren Police Constable Geoffrey Fox (41), som hadde mange års erfaring som uniformert konstabel fra F-divisjonen og som ofte kjørte for CID på grunn av sin store lokalkunnskap.

Omkring kl. 15.15 svingte bilen inn i Braybrook Street, i et boligområde rett ved Wormwood Scrubs og Wormwood Scrubs fengsel. De så en medtatt blå Standard Vanguard stasjonsvogn parkert i gaten, med tre menn sittende i bilen. På grunn av nærheten til fengselet, hvor det til tider var rømningsforsøk, bestemte de seg for å sjekke hvem som befant seg i bilen. Muligens gjenkjente PC Fox sjåføren, Jack Witney, som en kjent kriminell. Bilen hadde ikke avgiftsoblat, hvilket er obligatorisk i Storbritannia.

DS Head og DC Wombwell gikk ut av politibilen og bort til stasjonsvognen, hvor de spurte Witney om den manglende oblaten. Han svarte at han ikke hadde fått et Ministry of Transport-sertifikat enda, hvilket er nødvendig for å få oblaten. DS Head bad om å få se førerkortet og forsikringspapirene. Det viste seg at forsikringen hadde utløpt kl 12.00 samme dag, og Head ba DC Wombwell om å skrive ned opplysningene. Han gikk så over til den andre siden av bilen. Witney forklarte at han hadde blitt tatt for det samme to uker tidligere, og bad om nåde. Men samtidig trakk passasjeren i forsetet, Harry Roberts, frem en Lugerpistol og skjøt DC Wombwell gjennom venstre øye, så han døde momentant. DS Head løp tilbake mot politibilen, og Roberts fulgte etter. Etter å ha bommet med et skudd traff han Head i hodet. Passasjeren i baksetet, John Duddy, trakk frem en Colt-revolver i kaliber .38 fra en bag, hvor det også lå et tredje våpen. PC Fox forsøkte å rygge mot Roberts og Duddy, men Duddy skjøt ham tre ganger gjennom bilvinduet. Da han døde presset Fox foten ned på gasspedalen og kjørte over DS Head, som allerede var døende.

Gjerningsmennene

Roberts, Witney og Duddy var på leting etter en bil de kunne stjele for å bruke i et ran da hendelsen fant sted.

Harry Maurice Roberts, født 1936, var en karriereforbryter, tidligere dømt for innbruddsforsøk, grovt tyveri og voldelig ran. Han hadde også gjort tjeneste som soldat i Britisk Malaya. Det antas med stor grad av sikkerhet at han åpnet ild fordi han trodde polititjenestemennene kom til å ransake bilen, og han regnet med å få femten års fengsel dersom han ble tatt med et skytevåpen på seg.

John Edward 'Jack' Witney, født 1930, var en kjent småforbryter, med ti dommer for tyveri. Han bodde sammen med sin kone i en kjellerleilighet i Fernhead Road i Paddington.

John Duddy, født 1929, var opprinnelige fra Glasgow, og jobbet som langtransportfører. Han hadde hatt problemer med politiet på grunn av tyverier som ung gutt, men siden 1948 hadde han holdt seg unna kriminalitet. I tiden rett før hendelsen hadde han begynt å drikke mye, og han hadde blitt kjent med Witney og Roberts på en klubb.

Etterforskningen

Duddy og Roberts kom seg inn i bilen igjen, og Witney rygget ned en sidegate, kjørte ut på Wulfstan Street og satte avsted i høy fart. En forbipasserende som ble mistenksom da bilen kjørte så fort rett ved fengselet noterte ned registreringsnummeret, PGT 726. Bilen var registrert på Witney, som ble arrestert i sitt hjem seks timer etter mordene. Etter å ha fått et tips fant politiet bilen neste dag i en garasje leid av Witney. I bilen lå noen tomme hylser fra .38-ammunisjon og utstyr til å stjele biler. Witney hevdet først at han hadde solgt bilen for 15 pund til en ukjent mann på en pub tidligere på dagen, men den 14. august brøt han sammen i avhør, tilstod og navngav de andre to.

Duddy hadde flyktet til Glasgow, men ble arrestert 16. august etter tips fra hans bror. Roberts, som hadde militær trening, gjemte seg i Nathan's Wood nær Bishop's Stortford i Hertfordshire. En belønning på 1000 pund ble lovet for informasjon som ledet til arrestasjon. Dette vakte sterke følelser blant polititjenestemenn, fordi belønningen var langt lavere enn det som var vanlig ved vinningsforbrytelser. Roberts ble tilslutt tatt den 15. november mens han sov i en låve, etter nitti dager på flukt og en av de største forbryterjaktene i landets historie.

Rettssaken

Witney og Duddy ble fremstilt i Old Bailey den 14. november, men da Roberts ble arrestert neste dag ble saken utsatt så de tre kunne stilles for retten sammen. Roberts erklærte seg skyldig i mordene på DS Head og DC Wombwell, men ikke i mordet på PC Fox. De to andre erklærte seg ikke skyldige i alle anklager. Witney var den eneste som vitnet til sitt forsvar, og han hevdet at han selv og Duddy var livredde for Roberts. Den 12. desember 1966, etter bare seks dager i retten, ble de tre dømt for mord og innehav av skytevåpen, og dømt til livstids fengsel. Dommeren, Mr Justice Glyn-Jones, anbefalte at de skulle sone minst tretti år før de kunne prøveløslates. Han sa også at mordene var «den mest avskyelige forbrytelse som hadde blitt begått i dette landet i en generasjon eller lenger».

Etterspill

Mordene utløste raseri i Storbritannia, hvor mord er nokså sjeldne i forhold til mange andre land, og mord på polititjenestemenn er enda sjeldnere. Mange krevde at dødsstraff, som nylig hadde blitt avskaffet, måtte gjeninnføres. Innen politiet begynte man å lære opp en høyere andel av tjenestemennene i våpenbruk. Samme år som mordene skjedde ble Metropolitan Police Firearms Wing, nå Specialist Firearms Command, opprettet.

Under begravelsen av de tre ofrene var 600 polititjenestemenn oppstilt langs kortesjeruten gjennom Shepherd's Bush. Det ble holdt en minneseremoni i Westminster Abbey, hvor blant annet statsminister Harold Wilson, opposisjonslederen Edward Heath og mange andre dignitærer deltok sammen med flere tusen polititjenestemenn fra hele landet. Mer enn tusen vanlige borgere stod utenfor Westminster Abbey for å vise at de tok del i sorgen.

Forretningsmannen Billy Butlin donerte 250 000 pund til et nytt fond, Police Dependants Trust, som støtter etterlatte etter politimenn som dør i tjeneste. Fondet fikk raskt over en million pund.

John Duddy døde i Parkhurst fengsel i februar 1981.

Witney ble løslatt i 1991, noe som var kontroversielt fordi han ikke hadde sonet tretti år slik dommeren anbefalte. Han ble senere myrdet.

Roberts er i 2006 fortsatt fengslet. Innenriksminister Jack Straw aksepterte i 1999 en anbefaling fra en prøveløslatelseskomité om å overføre ham til en åpen anstalt, og Roberts ble flyttet til Sudbury fengsel i Derbyshire. Han fikk jobbe uten overvåking på et dyreasyl noen mil unna fengselet, men møtte ikke alltid opp på jobb. Det viste seg at han reiste til London i stedet, og to politifolk utenfor tjeneste kjente ham igjen sammen med noen kjente kriminelle. Da han fylte 65 år fikk han fem dagers permisjon, og valgte å feire dagen i en bar i Sheffield sammen med Kate Kray, enken etter gangsteren Ronnie Kray. I oktober 2001 ble han flyttet tilbake til lukket soning etter å ha blitt anklaget for å smugle inn narkotika og andre forbudte ting i den åpne anstalten. Han har også tilstått minst 22 rømningsforsøk siden 1966. I Storbritannia har man offentlige lister over en del fanger som er satt på whole life tariff, hvilket vil si at livstidsdommen forventes å være reell livstid. Roberts var ikke på denne listen. I 2006 var han plassert i Channings Wood fengsel i Devon.

Roberts' advokater forsøkte i 2004 å få ham løslatt ved å vise til at bestemmelsen som ble brukt for å holde ham fengslet uten prøveløslatelse var ment å brukes kun mot terrorister. De tapte saken.

I 2009 var Roberts plassert i Littlehey fengsel i Cambridgeshire.

I oktober 2014 vedtok prøveløslatelsesnemnda for England og Wales hans løslatelse, og han ble løslatt fra fengsel 11. november, etter 48 år.

Under fotballbråk i England har Roberts' navn blitt brukt for å terge politiet, særlig når de går inn på tribunene for å arrestere eller bortvise bråkmakere. De synger da til melodien «London Bridge is falling down»:

Harry Roberts – He's our man;

he shoots policemen, bang, bang, bang.

Harry Roberts is our friend, is our friend, is our friend,

Harry Roberts is our friend, he kills coppers

Let him out to kill some more, kill some more, kill some more

Let him out to kill some more, Harry Roberts

Roberts inspirerte forfatteren Jake Arnott, som i romanen He Kills Coppers skrev om Billy Porter, en småkjeltring som hadde gjort tjeneste i Malaya og som drepte tre politimenn.