Bray
| Bray | |||
|---|---|---|---|
| Bré (ga) | |||
 Med klokken fra toppen: det gamle rådhuset; bedrifter på Goldsmith Terrace; historiske rekkehus på Quinsborough Road; båter i Brays havn | |||
|
| |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Leinster | ||
| Grevskap | Wicklow | ||
| Status | By (town) | ||
| Areal | 7,55 km² | ||
| Befolkning | 32 600 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 18 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Bray Bray (Irland) | |||
 Bray 53°12′05″N 6°06′39″V | |||
Bray (irsk: Bré)[1] er en kystby i den nordøstlige delen av grevskapet Wicklow i Irland. Det ligger omtrent tjue km sør for Dublin sentrum og en stor del av befolkningen pendler til hovedstaden. I henhold til folketellingen i 2016 har byen en befolkning på 32 600 innbyggere, noe som gjør det til det niende største byområdet i Irland.[2]
Byen vokste fram som et planlagt feriested og badeby ved sjøen, og er den byen i Irland som lengst har vært assosiert med strandlivet. Ved utbruddet av den andre verdenskrig stanset byen opp, men i 1950-årene ble den igjen besøkt av svært mange fra England, Skottland og Nord-Irland som for en kort stund ville komme unna ødelagte byer og rasjonering. Den er en av byene som har klart å holde seg som turistmål til tross for billige charterreiser til varmere strøk på slutten av 1900-tallet. Dagsturister fortsatte imidlertid å komme til Bray i sommermånedene.
Filmselskapet Ardmore Studios er lokalisert i Bray[3] og byen har også noe lett industri, med noen forretnings- og detaljhandelsparker i den sørlige periferien. Pendlerforbindelser mellom Bray og Dublin tilbys med jernbane, buss og motorveiene M11 og M50. Små deler av byens nordlige utkanter ligger i grevskapet Dublin.[4]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Navnet Bray er en anglifisering av irske Bré, men stedsnavnet betydning er uklar.[1] Liam Price antydet at det kan være et gammelt navn for elven Dargle eller en sideelv.[1] I 1875 tilskrev historikeren Patrick Weston Joyce feilaktig at det irske navnet Brí er et gammelt ord som betyr «bakke/ås», og refererte i dette tilfellet til odden Bray Head.[1][5] I en publikasjon fra interesseorganisajsonen for irsk språk, Conradh na Gaeilge (engelsk: Gaelic League), fra 1905 som tok til orde for bruk av irskspråklige postadresser, fremmet språkpolitikeren Seosamh Laoide navnet Brí Cualann («Brí i Cualu»), som en del av hans politikk om at «Hvis navnet på byen [på irsk] er ett ord i [gammelt irskgælisk] område bør legges til det i genitivkasus».[1][6] Brí og Brí C[h]ualann forble i bruk på midten av 1900-tallet til tross for at de ble tilbakevist av Liam Price og Osborn Bergin.[1] Bré ble vedtatt ved lov i 1975.[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
I middelalderen lå Bray på den sørlige grensen til The Pale (det engelskkontrollerte området rundt Dublin), og kystdistriktet ble styrt direkte av den engelske kronen fra Dublin Castle. I innlandet var landsbygda stort sett under kontroll av irske høvdinger, som O'Toole- og O'Byrne-klanene. Bray er referert til på kartet fra 1598 «A Modern Depiction of Ireland, One of the British Isles»[8] av Abraham Ortelius som «Brey». Jarlen av Meath kjøpte godset og eiendommen Killruddery Estate i Bray i 1627 forbindelsen at tittelen som jarl ble etablert.[9][10]
Jernbaneselskapet Dublin og Kingstown Railway, den første i Irland, åpnet i 1834 og ble utvidet så langt som til Bray i 1854. Med jernbanens ankomst på midten av 1800-tallet vokste byen til å bli en badeby.[11] Den ble først og fremst utviklet av lokale gründere som en planlagt ferieby, basert på badebyene på den engelske sørkysten, nærmere bestemt Brighton.[11] Hoteller og boligterrasser ble bygget i nærheten av strandpromenaden. Jernbanegründer William Dargan utviklet de tyrkiske badene, designet i maurisk arkitektur til en pris av £10.000; bygget i 1859, men ble revet i 1980.[12]
Bray var et populært reisemål fra 1860-tallet og utover. Mens det var rikelig med små fasiliteter som regattaer, fyrverkeri og musikalske opptredener i byen, klarte ikke Bray å sikre den nødvendige kapitalen for å utvikle store attraksjoner og opprettholde turismen, noe som førte til nedgangen på begynnelsen av 1900-tallet. Lange publikumsmoloer for forlystelse, som på engelsk kalles «pleasure pier», og var bærebjelker for feriesteder på den tiden.[13] Til tross for gjentatte anstrengelser, skaffet Bray aldri en slik brygge og forlot planene om å bygge en i 1906. Ytterligere planlagte fasiliteter som aldri ble bygget var blant annet en konsertsal, et teater, et utstillingssenter, et marint akvarium, vinterhager og en elektrifisert trikkevei langs sjøen. Strandpromenaden.[11] Byen opplevde en kort vekkelse fra britiske turister i årene rett etter andre verdenskrig. Imidlertid falt Brays popularitet som badeby betydelig da utenlandsreiser ble et alternativ for feriegjester, men dens nærhet til Dublin gjør byen fortsatt til et populært reisemål for dagsturister fra hovedstaden.[11]
Kultur[rediger | rediger kilde]
Film[rediger | rediger kilde]
Irlands eldste filmstudio, Ardmore Studios, etablert i 1958, er lokalisert i Bray. Selskapet har produsert internasjonale filmer som Excalibur – kongens sverd (1981), Braveheart (1995), Breakfast on Pluto (2005). TV-serien Custer's Last Stand-up (2001) ble filmatisert i Bray,[14] og byen ble også brukt til å filme Neil Jordans vampyrfilm Byzantium (2012), hvorav en del ble spilt inn i Bray Head Inn.[15] Neil Jordans film The Miracle fra 1991 har lokalisering i Bray.[16]
Teater og litteratur[rediger | rediger kilde]
Bray er vertskap for en rekke teatergrupper, blant annet Bray Arts og Square One Theatre Group.[17]
Forfattere som har bodd i Bray er blant annet James Joyce, Arthur Conan Doyle, Molly Keane og Neil Jordan. På Eglinton Road ligger et Carnegiebibliotek fra 1910.[18] Det er også et annet bibliotek som betjener Ballywaltrim-distriktet på Boghall Road, i den sørlige enden av byen.
Media[rediger | rediger kilde]
Avisen Bray People er fokusert på lokale nyheter i byen og områdene rundt, det samme gjør også gratisavisen Wicklow Times (North Edition).[19] Radiostasjonen East Coast FM Radio Station opererer også lokalt.[20]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f «Bré / Bray», Placenames Database of Ireland
- ^ «Settlement Bray» Arkivert 30. juli 2017 hos Wayback Machine., Central Statistics Office. 2016.
- ^ The History of Ardmore Studios Ireland
- ^ "Bray: Gateway to Wicklow, Wicklow.ie
- ^ Joyce, P.W. (Patrick Weston) (1875): The origin and history of Irish names of places. Bind 1 (4. utg.). Dublin: McGlashan & Gill; s. 390.
- ^ Laoide [Lloyd], Seosamh [Joseph Henry] (1905): Post-Sheanchas i n-a bhfuil cúigí, dúithchí, conntaethe, agus bailte puist na hÉireann (på irsk og engelsk). Dublin: Gaelic League. s. 16.
- ^ Ryan, Richie (25. mai 1975): I.R. Uimh. 133/1975 - An tOrdú Logainmneacha (Foirmeacha Gaeilge) (Uimh. 1) (Postbhailte) 1975. Electronic Irish Statute Book (eISB) (på irsk).
- ^ A Modern Depiction of Ireland, One of the British Isles, Library of Congress
- ^ «Our House», Killruddery House
- ^ O'Sullivan, Mary (8. august 2016): «Heirs and graces: Peek inside the magnificent Killruddery House», Independent.ie
- ^ a b c d «No. 9, Bray» (PDF), Irish Historic Towns Atlas (IHTA)
- ^ «Bray's Turkish Baths», History Ireland. 15 (6). 16. november 2007. Arkivert fra originalen den 15. mars 2011.
- ^ «A very British affair - the fall and rise of the seaside pier», BBC News 16. juni 2015.
- ^ Brendan, Grehan (6. desember 2001): «Bray-based TV series wins top BAFTA award», Bray People
- ^ Neil Jordan film will stop traffic, Bray People
- ^ «The Miracle: Neil Jordan», Irish Film Institute
- ^ Square One Theatre Group. Arkivert fra originalen den 11. september 2016
- ^ «Bray Library», Wicklow.ie
- ^ Wicklow Times
- ^ «East Coast FM», East Coast FM
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Bray, County Wicklow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bray on Wicklow Tourism, turistinformasjon
