Brasiliansk vasspest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brasiliansk vasspest
Brasiliansk vasspest
Vitenskapelig(e)
navn
:
Egeria densa
Planch.
Norsk(e) navn: brasiliansk vasspest
Hører til: Egeria,
froskebittfamilien,
Alismatales
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Amerika

Brasiliansk vasspest er en staude i gruppen Egeria. Den vokser i ferskvann, og blir gjerne kun kalt vasspest innen akvaristikk. Den danner tette ensartede stender som hemmer vannbevegelse, fanger sedimenter og forårsaker svingninger i vannkvaliteten. Den har også påvirket statusen til enkelte truede arter. Den har blitt introdusert over hele verden gjennom akvariehandelen, og kan også være en plage i sitt naturlige utbredelsesområde.

Kjemisk begrensning har vært mest effektivt for å kontrollere spredning av vasspest. Mekanisk fjerning er ikke anbefalt fordi fragmenter av planten som blir etterlatt fort danner en ny koloni litt lenger ned i strømmen. Gresskarpe har vært satt inn for biologisk bekjempelse av vasspest, men man må da ta hensyn til at karpen kan ha sine egne negative effekter på miljøet.

Bladene og stammen på vasspest er vanligvis lysegrønn. Avstanden mellom bladene er kort. Bladene er 1-3 cm lange og opp til 5 mm brede. Stammen vokser til planten når vannfaten hvor den danner tykke tepper. Blomstene er 18-25 mm store, hvite, og med tre kronblader. Røttene er hvite eller bleke, og slanke. De forgrener seg ikke.

Vasspest har blitt introdusert over hele verden gjennom akvariehandelen. Fram til 1996 ble den ofte solgt i akvariebutikker i USA under navnet anacharis. Den kom først på markedet i USA i 1915, og ble anbefalt som en god oksygenprodusent.

Blant de høyerestående akvatiske plantene, har vasspest vært den foretrukne arten for flere forskjellige studier i plantefysiologi. En av hovedgrunnene til dette er at bladene bare er to celler tykke, noe som tillater forskere å studere hele organet uskadet i sitt naturlige miljø. I denne planten er heterogenitet redusert til et minimum; alle bladcellene er i direkte kontakt med det eksterne mediet og på samme utviklingsstadium, og dermed i lignende fysiologiske forfatning. Dette er noen av grunnene til at planten har blitt en av modellorganismene for eksperimenter innenfor planteriket.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Egeria densa – bilder, video eller lyd