Brarup kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 54°52′56,28″N 11°48′24,84″Ø

Brarup kirke
Brarup kirke
Sted Brarup ved Nykøbing Falster
Byggeår Ca. 1200
Kirkerommet
Prekestol Prekestol utført av Jørgen Ringnis fra 1635
Alter Fløyaltertavle fra ca. 1450
Plasser 175
Diverse Kalkmalerier
Erik Husted-orgel fra 1976
Wikimedia Commons Brarup kirke på Commons
Altertavlen
Kristus for Pilatus

Brarup kirke ligger i den nordlige utkanten av landsbyen Brarup ca. 14 km nordvest for Nykøbing Falster i Region Sjælland.

Apside, kor og skip er oppført på 1200-tallet av teglsten over dobbelt skråkantsokkel. Apsiden er tredelt. Det østlige vinduet er gjenåpnet, de to øvrige ble rekonstruert i 1911 da kirken ble restaurert. I sydmuren i koret sees en spissbuet prestedør i svakt fremspring. Syddøren er bevart og i bruk, men den er svært omdannet. Norddøren er bevart i tilmurt tilstand. Norddørens portal har falset spissbueåpning med søylestaver i falsen, over døren sees to brede rundbueblendinger med siksakmurt bind. Tårn og våpenhus er oppført i gotikken. Våpenhuset har etasjedelt blendingsgavl som viser påvirkning fra den sydøstsjællandske typen.

Apsiden har bevart sitt halvkuppelhvelv. Korets krysshvelv er opprinnelig. Skipet har bevart flatt treloft.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Fløyaltertavlen er fra ca. 1450. I midtskapet sees korsfestelsen og helgener, i fløyene apostler. På forsiden av fløyene er den opprinnelige malingen med Maria, evangelisten Johannes, Sankt Katarina og Johannes Døperen bevart. Altertavlen er nært beslektet med tavlen i Vålse kirke noe som kan bety at de er skåret ved samme verksted.[1]

På vestveggen henger et korbuekrusifiks fra ca. 1300.

Prekestolen er utført av Jørgen Ringnis i 1635, den har sannsynligvis fungert som lektoriestol over korbuen.

Den senromanske døpefonten er en gotlandsk font av begerbladstypen.

Kirken har tidligere hatt en utskåret trefigur som forestiller en sittende Maria med barnet. Den er utført i ek og datert til 1225. Figuren er overført til Lolland-Falsters stiftsmuseum hvor den er stilt ut.[2]

Orgelet er et Erik Husted-orgel fra 1976 med 6 stemmer.[3]

Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]

Fremstilling av Evas fødsel

I apsiden er det kalkmalerier fra ca. 1275. Korhvelvets kalkmalerier er datert til ca. 1300 og tillegges Kippingeverkstedet. På veggene i koret og skipet er det kalkmalerier fra 1500-20, de er tillagt Brarupverkstedet.

I apsidekuppelen sees en fremstilling av Marias himmelkroning. Utsmykkingen dateres til 1275. Dette er en av de eldste fremstillinger av Marias himmelkroning i Danmark. Den skal formodentlig sees i sammenheng med den sterkt stigende Mariadyrkelsen som kom med tiggermunkene.

Under himmelkroningen sees mot nord tre kvinnelige helgener; Sankt Katarina med hjulet, Sankt Margareta og en nonnehelgen. Mot syd en biskop uten glorie og tre konger hvorav minst to har glorie. Under tronstolen i Himmelkroningen ser man en knelende kvinne som sikkert er en del av stifterportrettene, den mannlige stifter mangler. På apsidebuen er det helgener i medaljonger.

Kalkmaleriene i korhvelvet er datert til ca. 1300 og tillegges Kippingeverkstedet. I hvelvene sees serafer og engler med røkelseskar. I ringer kan man se rester fra en Skapelsesberetning med bl.a. Adam og Eva. I østkappen er Abel med offerlam og Kain med kornnek. I sydkappen mot øst to knelende stiftere.

På veggene i koret er det kalkmalerier fra 1500-20, de tillegges Brarupverkstedet. På nordveggen øverst Sankt Erasmus` martyrium og Sankt Laurentius samt en korsfestelse. Nederst ses gravleggingen og rester av en pietà. På sydveggen oppstandelsen.

På triumfveggen er det en fremstilling av dommedagskristus omgitt av Maria og Johannes Døperen samt apostler. Maria viser frem brystet for å minne Jesus om hvem som har oppfostret ham; en oppfordring om å vise medlidenhet på Dommens dag.

Kalkmaleriene på nordveggen er delt opp i to friser. Øverst er det scener fra Jesu barndomshistorie, nederst scener fra pasjonen, lengst mot vest en kjerring som rir på en djevel. I øverste bånd fremstilles besøkelsen og fødselen, kongenes reise og kongenes tilbedelse. I fødselen ser man barnet som ligger i strålekrans; dette er den hellige Birgittas visjon. I nattverden sitter Judas i ond profil på tronstol foran bordet, Kristus deler ut oblater og Judas tar i mot nattverden uten å ha skriftet sin synd og han er derfor evig fortapt. I nederste bånd sees dessuten fotvasken, en stav omslynget av en slange, Judaskysset og Kristus for Pilatus. Et kakkelovnsrør har ødelagt deler av kongenes tilbedelse.

På sydveggen ser man mot øst Kristoffer med Jesusbarnet, over vinduet en løve, deretter Sankt Georgs kamp mot dragen, etter døren mot vest fire bilder fra Adam og Evas historie, øverst innstiftelsen av ekteskapet og formaningen, nederst syndefallet og utdrivelsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]