Brandasund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brandasund er et gammelt handelssted på kysten mellom Haugesund og Bergen ved innseilingen til Selbjørnsfjorden. Handlesstedet ligger på Gisøya lengst ute i Fitjarøyene. Men etter det kom bruforbindelse med resten av Bømlo, tilhører handelsstedet i dag Bømlo kommune. Her ute er det en rekke gode fiskegrunner som Hökkelbåene i nord til Seiskallen og Videflua i sør. Brandasund Fiskeforedling AS holder til her ute.

Bebyggelsen i det gamle handelsstedet Brandasund.

Gammelt handelssted[rediger | rediger kilde]

Brandasund har lang historie som handels- og gjestgiversted og var tidligere ett av fire handelssteder i Fitjar kommune. Det fikk trolig navn etter handelsmannen Jacob Brandt som bodde her rundt 1660. Stedet var en velkjent havn for Hansaskip på vei til Bergen, og på Sjøfartsmuseet i Bergen finnes et hollandsk kart fra 1624 som viser Brandasund. I den store sildeperioden på 1700- og 1800-tallet blomstret Brandasund opp som et livskraftig sentrum. I 1860 fikk stedet en offentlig telegrafstasjon, og i 1897 ble det bygd en hermetikkfabrikk. Fiskeprodukt herfra var kjent for sin svært gode kvalitet. I dag er fabrikken serveringsstedet «Fabrikkloftet». Allerede i 1917 fikk øya sitt eget elektrisitetsverk. En demning ga vannkraft nok til turbinen som drev maskinene på hermetikkfabrikken, og det var nok elektrisitet til å gi lys i alle hus.

Den tette bybebyggelsen står i dag tilbake som minner om en annen tid. Det er lunt nede ved gjestebrygga, og i Landhandelen selges nystekte skillingsboller og kaffe, foruten dagligvarer, fiskeutstyr, diesel, bensin og båtutstyr. I det gamle naustet Ullverkstad og Steinsmie selges produkt av ull fra villsau og andre kunsthåndverk.

Veien til Brandasund[rediger | rediger kilde]

Utsikt fra Skjeret mot Brandasund og Såto.

Veien til Brandasund er en attraksjon i seg selv, over hav og hei og bruer med storslått utsyn. Flere fine rasteplasser. Følg fylkesveien fra Svortland kommunesenteret nordover til Goddo. Fra Austvik svinger du vestover mot Katla, hvor du også kan besøke Katla skolemuseum på Skinnhueneset, og videre nordover mot Brandasund.

Nillo på skjeret[rediger | rediger kilde]

Den legendariske Nillo holdt til i Landhandelen på Skjeret. Hun var viden kjent for sin spesielle butikk, og Nillo på Skjeret var en institusjon i lokalsamfunnet. Nillo er borte, men butikken kan du fortsatt besøke, den fungerer som et levende museum. Åpen hver sommer.

Såto[rediger | rediger kilde]

Den hvite hatten på toppen av tyskerbunkeren på Såto.

Til toppen av Såto er det en fin tursti. Start fra parkeringsplassen. Ca 40 min tur/retur. Stien går gjennom et nedslagsfelt for drikkevann. Siste del trappetrinn opp til toppen. Like før trappene ligger en jordgamme som var bunker for tyske soldater under andre verdenskrig. Også under første verdenskrig var Brandasundsåto utsiktspost og signalstasjon. Fra den hvite "hatten" på toppen har du storslått utsyn mot havet, Slåtterøy fyr, Fitjarøyene og i nord Stolmen, Selbjørn, Byfjellene i Bergen, Rekstern og Tysnes, og i øst Siggjo. Det sies at i klart vær kan man se like til England.

Slåtterøy fyr[rediger | rediger kilde]

Slåtterøy fyr

Slåtterøy fyr fra 1859 er et 25 meter høyt støypejernstårn og har det kraftigeste fyrlyset i landet, som kan sees 18 nautiske mil fra land. Til fyrstasjonen hører et maskinhus, bolighus, to naust og det er stenlagte veier mellom bygningene. Dessuten flere installasjoner for værmåling. Fyret ble automatisert på 1980-tallet og har stått uten bemanning siden 2003. I 1999 ble stasjonen fredet av Riksantikvaren. Venner av Slåtterøy fyr ble dannet i 2004. Interesserte kan ta kontakt for omvisning og overnatting.

Lagunen Slottet[rediger | rediger kilde]

Området rundt Bandøysund gir gode muligheter for fisking, dykking og kajakkpadling. Mellom de mange holmene og skjerene finnes en rekke lune viker og svaberg. Særlig populær er lagunen "Slottet" hvor vannet varmes opp. I det forrevne, slipte granittlandskapet finnes store mengder skjellsand som er blitt skylt opp av havet mellom klippene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]