Braconidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Braconidae
Atanycolus sp.
Atanycolus sp.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Braconidae
Norsk(e) navn: brakonider
Hører til: stilkvepser,
årevinger,
insekter
Antall arter: ca. 12 000 beskrevne
600? i Norge
Habitat: mange ulike
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:
  • 45 ulike underfamilier
    24 i Norge[1]

Braconidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Den er en svært artsrik familie av små snylteveps. Man kjenner omtrent 12 000 arter fordelt på 45 underfamilier og omtrent 1000 slekter, men det er estimert at det sannsynligvis finnes 40 000 – 50 000 arter, de er dermed en av de aller artsrikeste familiene i dyreriket. Noen underfamilier, balnt andre Aphidiinae som lever på bladlus, blir av og til regnet som egne familier. I Norge er det sannsynlig at vi har rundt 600 arter, men bare en brøkdel av disse er hittil påviste. Flere arter i denne gruppen er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

De fleste Braconidae er små og spinkle (1 – 4 mm lange), men noen arter blir opptil 40 mm, gjerne mørkt fargede snylteveps. Hodet er lite og rundt med tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er lange og tynne, trådformede med minst 16 ledd. Vingeårene er velutviklede, forvingen har markert vingemerke (pterostigma). Hunnene har ofte et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppsspissen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. En del arter er såkalte hyperparasitter, det vil si at de snylter på insekter som selv er parasitoider. Det finnes også noen som er parasitter på voksne insekter, og noen som ikke dreper vertene, men steriliserer dem slik at de aldri blir kjønnsmodne. Larveutviklingen hos Braconidae er veldig variert, selv et så grunnleggende trekk som celledelingsmønsteret til det befruktede egget kan variere. Noen av artene er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter, blant annet Aphanteles glomeratus som parasitterer åmer av stor kålsommerfugl (Pieris brassicae).

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Artsnavnebase. Artsdatabanken (Fortløpende). Besøkt 14. november 2013.

Kilder[rediger | rediger kilde]