Brødrene av Felleslivet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brødrene av Felleslivet (latin:Fratres communis vitæ) var et fellesskap som ble dannet i 1384 av klerikeren Florens Radewijnszoon (død 1400) i Deventer i Nederlandene, etter at hans lærer, mystikeren og botspredikanten Gerrit de Groote (død 1384), allerede hadde gitt støtet det i Deventer ved å danne et søsterhus for kvinner som uten å være nonner forpliktet seg til lydighet mot deres «mesterske» og kyskhet og til å leve av sine henders verk.

Snart oppstod det rundt i Nederlandene og Tyskland lignende "broderhus" (fraterhus) for prester og legfolk som uten munkeregel ("Brødre av den gode Vilje") levde et "fællesliv" med felleseie og felles andaktssamlinger (collationes, hvorfor de også ble kalt kollatiebrødre) og særlig beskjeftiget seg med undervisning og avskrivning av bøker. Forgjeves forsøkte tiggermunkene å reise storm mot dem. Brødrene af Felleslivet styrket sin sak ved tildels å slutte sig til augustinerkorherrene. I 1387 grunnla de i Windesheim mellom Deventer og Zwolle et korherrekloster som snart ble midtpunkt for en del nederlandske og tyske klostre, som sammen dannet Windesheimkongregasjonen. De nordligste av disse klostre var Segeberg og Bordesholm i Holstein. Det mest berømte var klostret på Agneteberget ved Zwolle, der Thomas a Kempis utfoldet sin betydningsfulle forfattervirksomhet.

Brødrene av Felleslivet var således dels regulære kanniker under klostertukt, dels friere samfunn. Men felles for alle var deres virke for kristelig inderlighet med anstrøk av mystikk (Henrik Mande og Thomas a Kempis), for lesning av Bibelen og andaktsbøker – som regel på morsmålet, noe som ikke minst ble fremmet av Gerhard Zerboldt av Zutphen (død 1398) – , videre for forkynnelse, skolevesenet, for bokavskrivning (senere boktrykking og bokbinding).

Flere av Brødrene av Felleslivet kan sies å ha uttrykt enkelte av den senere protestantiske formasjons tidligere kampsaker. Blant dem var Johan Wessel Ganfort (død 1489), som kritiserte den katolske lære om bot og avlat. Martin Luther og Philipp Melanchthon hadde sympati for Brødrene av Felleslivet, og mange av dem sluttet seg til reformasjonen. Delvis derfor tapte deres samfunn imidlertid sin betydning, og på 1600-tallet ble de siste av brødrehusene opphevet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Leesch, Ernest Persoons, Anton G. Weiler (utg.): Monasticon Fratrum Vitae Communis. Bind 2: Deutschland (= Archives et Bibliothèques de Belgique / Archief- en Bibliotheekwezen in Belgie. Numéro Spécial, Extranummer 19), Archives et Bibliothèques de Belgique, Brüssel 1979.
  • Franz-Josef Heyen: Die Brüder vom Gemeinsamen Leben in St.German. In: Neues Trierisches Jahrbuch 1962. Verein Trierisch im Selbstverlag, 1962, S. 16.

Se også[rediger | rediger kilde]