Bowenforholdet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bowenforholdet er forholdet mellom merkende varme og latent varme fra et medium til et annet. Matematisk kan forholdet beskrives på følgende måte:

B = {\frac{Q_h}{Q_e}},

der Q_h er merkende varme og Q_e er latent varme. Harald Sverdrup kalte forholdet opp etter Ira Sprague Bowen (1898–1973), en astrofysiker som først brukte forholdet i arbeidet sitt med fordampning av vann. Nå blir det mest brukt innen meteorologi og hydrologi. I denne sammenhengen er størrelsen B mindre enn en, altså blir en større tilgjengelig energimengde fra overflaten overført til atmosfæren som latent varme enn som merkende varme. Nå {Q_e \rightarrow 0} vil derimot B gå mot uendelig, og bowenforholdet vil da være en dårlig variabel å bruke i andre formler, særlig for tørre overflater. På grunn av dette er fordampningsbrøkdelen (FB), som viser de forskjellige turbulente energifluksene til og fra overflaten, en bedre variabel å bruke i disse tilfellene.

Bowenforholdet er relatert til fordampningsbrøkdelen FB gjennom ligningen

{FB = \frac{Q_e}{Q_e + Q_h} = \frac{1}{1+B}}.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Bowen, I.S., 1926: The ratio of heat losses by conduction and by evaporation from any water surface. Physics Review, 27, s. 779—787.
  • Lewis, J.M., 1995: The Story behind the Bowen Ratio. Bulletin of the American Meteorological Society, 76, s. 2433-2443.