Borkenes
| Borkenes | |||
|---|---|---|---|
 Borkenes sett fra Middagstinden, et fjell rett sør for tettstedet. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms og Finnmark | ||
| Kommune | Kvæfjord | ||
| Postnummer | 9475 Borkenes | ||
| Areal | 1,14 km² | ||
| Befolkning | 1 513[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 327,2 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 29 meter | ||
 Borkenes 68°46′26″N 16°10′26″Ø | |||
Borkenes er et tettsted i Kvæfjord kommune i Troms, og er administrasjonssenteret i kommunen. Tettstedet har 1 513[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger på nordøstsiden av Kvæfjorden.
Tettstedet har blant annet to dagligvareforretninger, post i butikk, bankfilial, isenkram, kiosk/gatekjøkken og foto- og blomsterforretning. Tidligere var det også hotell på Borkenes, men det er nedlagt og nå ombygget til leilighetshus. Kvæfjord rådhus og rådhusplassen utgjør et naturlig sentrum i tettstedet.
[rediger | rediger kilde]
Selve Borkeneset ligger på det som har vært gården Nedre Husby, og ble kalt Husbynesset før det ble et handelssted. Navnet kan komme av handelsmannen Sivert Borch, som drev handel her i tidsrommet 1620–1658. En annen mulighet er at navnet kommer av ordet borger, ettersom Borkenes var et borgerleie. Denne teorien styrkes av at stedet har blitt omtalt som Borgnesset og Borgernesset. [2]
Ytterst på selve neset ligger kollen Borkhågen.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Fylkesvei 849 går fra fylkesvei 83 i Gåra til Borkenes. På fylkesvei 83 kommer man til Harstad på 20 minutter og til Sortland på 1,5 time. Fra Borkenes går fylkesvei 1 utover langs fjorden og til fylkesvei 867 i Ervika. Det er bussforbindelse til Harstad og Sortland.
Fra Borkenes var det fram til i 2010 fergeforbindelse til Kveøya. Denne ble nedlagt da Kveøyforbindelsen åpnet.
I 1861 åpnet det poståpneri på Borkenes, da med Kvædfjord som adresse. Navnet ble endret til Kvæfjord i 1886 og til Borkenes i 1914.[3] Postkontoret på Borkenes hadde etter omorganiseringen på 1970-tallet status som postkontor B, med postnummer 9410. Postnummeret ble endret til 9475 og 9476 fra 1999. Nå har Borkenes post i butikk.
Skoler[rediger | rediger kilde]
Rå videregående skole tilbyr videregående utdanning i idrettsfag, helse- og oppvekstfag og restaurant- og matfag, i tillegg til spesialundervisning for funksjonshemmede og tilbud til minoritetsspråklige. Ett av grunnlagene for skolen var den tidligere Statens gartnerskole, den nordligste av sitt slag. Den ble innlemmet i den videregående skolen med utdanningstilbudet naturbruk. Fylkeskommunen nedla natubrukslinja i 2014.[4]
Borkenes skole har både barne- og ungdomsskole. Det eldste bygget er fra 1948 og huser i dag 4.-7. trinn, senere ble det reist et nytt bygg for ungdomstrinnet, som også inneholder lærerkontorer. I 1997 åpnet "småskolen", hvor 1.-3. trinn og SFO holder til. Midt mellom de tre skolebygningene, idrettshallen Kvæfjordhallen og Rå videregående skole, avdeling Lasken, ligger Borkenes stadion, en fotballbane med krøllgress og løpebane av grus. Her arrangeres TineStafetten hvert år.
Kirker[rediger | rediger kilde]
Kvæfjord kirke ligger på den gamle gården Rå, som nå er en del av tettstedet Borkenes. Kirka er hovedkirke i Kvæfjord sogn.
På Borkenes står også Kvæfjord baptistkirke. Frelsesarmeens forsamlingshus er nå nedlagt.
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Tidligere var det sildoljefabrikk på Borkenes, og dette var en hovedindustri i mange år. Industribedriften Borkenes mekaniske verksted holdt tidligere til i det samme industriområdet, men flytta til Stangnesbasen i Harstad i 2007. Fra 1950-tallet hadde også institusjonen Nord-Norges Åndssvakehjem på Trastad mye å si for utviklingen av tettstedet. Institusjonen var en omsorgs- og utdanningsinstitusjon for psykisk utviklingshemmede, og ble nedlagt i 1991.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Norman (red., u.å.): Bind 2. side 635
- ^ Torstad, John (1990). «Kvæfjords posthistorie». Årbok for Kvæfjord (norsk) (4): 8.
- ^ Harstad Tidende (21.05.2014). «Rå mister naturbruk».
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norman, Jac. (red.) Kvæfjordboka. Kvæfjord kommune v. Bygdeboknemnda, Kvæfjord (u.å.)