Boris Sjaposjnikov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boris Sjaposjnikov
Boris Sjaposjnikov
Boris Sjaposjnikov
Født 2. oktober 1882
Russland Zlatoust, Tsjeljabinsk oblast Det russiske keiserdømme
Død 26. mars 1945
Sovjetunionen Moskva, Sovjetunionen
Troskap Russland Det russiske keiserdømmet
Sovjetunionen Sovjetunionen
Tjenestetid 19011945
Rang Generalfeltmarskalk
Enhet Russland Den keiserlige russiske hær
Red Army flag.svg Den røde armé
Militære slag Første verdenskrig
Den russiske borgerkrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Leninordenen (3)
Senere arbeid Mozg Armii (Мозг армии), Arméens hjerne (1929)

Boris Mikhailovich Sjaposjnikov (russisk: Бори́с Миха́йлович Ша́пошников) (20. septemberjul./ 2. oktober 1882greg.26. mars 1945) var en russisk offiser og feltmarskalk.

Sjaposjnikov ble født i Zlatoust ved Uralfjellene. Han sluttet seg til Den keiserlige russiske hær i 1901 og ble uteksaminert fra generalstabens akademi i 1910. Under første verdenskrig nådde han graden oberst. I 1917 sluttet han seg, på tross av sin høye rang, til den russiske revolusjon og i 1918 ble han med i Den røde armé.

Boris Sjaposjnikov var en av de kommandantene i den røde armé med formell militær trening og i 1921 ble han beordret til generalstaben hvor han tjenestegjorde inntil 1925, da han ble beordret til Leningrad militærdistrikt, deretter Privolzjsk militærdistrikt. I 1932 ble han kommandant for den røde armés Frunze militærakademi for så å i 1935 returnere til Leningrad militærdistrikt. I 1937 ble han sjef for generalstaben hvor han etterfulgte Mikhail Tukhatsjevskij som hadde blitt utrensket av Stalin. I 1940 ble han utnevnt til marskalk av Sovjetunionen.

På tross av sin bakgrunn som offiser under tsaren vant Sjaposjnikov Stalins respekt og tillit. Ironisk nok kan hans status som profesjonell offiser, Sjaposjnikov sluttet seg ikke til kommunistpartiet før i 1930, ha hjulpet han i å unngå Stalins mistenksomhet. Prisen han måtte betale for å overleve under utrenskning av de sovjetiske offiserene var samarbeid i prosessen mot Tukhachevsky og mange andre kolleger. Stalins beundring ble vist ved at han alltid hadde en utgave av Sjaposjnikovs viktigste verk, Mozg Armii (Мозг армии), Arméens hjerne (1929) på sitt skrivebord.

Heldigvis for Sovjetunionen hadde Boris Sjaposjnikov god militær innsikt og sterke administrative evner. Han kombinerte disse evnene med Stalins tillit for å gjenoppbygge den røde armés ledelse etter Stalins utrenskninger. Mozg Armii var i årtier obligatorisk lesestoff for enhver sovjetisk offiser. I 1939 aksepterte Stalin Sjaposjnikovs plan for en rask oppbygning av den røde armés styrke. Selv om planen ikke var fullført når Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941 var den kommet såpass langt at den reddet landet fra komplett katastrofe.

Boris Sjaposjnikov gikk av som sjef for generalstaben i august 1940, offisielt på grunn av dårlig helse, men i realiteten grunnet Stalins misnøye med resultatet av vinterkrigen. Da Tyskland angrep Sovjetunionen ble han gjeninnsatt i stillingen (inntil november 1942) og ble også visekommissær for forsvar, en stilling han hadde inntil helsen forverret seg i 1943. Han hadde stillingen som kommandant for Voroshilov militærakademi inntil sin død i 1945.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]