Boris Sjaposjnikov
| Boris Sjaposjnikov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. okt. 1882[1][2] Zlatoust[3] | ||
| Død | 26. mars 1945[1][2][3] (62 år) Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen)[3] Tuberkulose | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Alekseev militære skole | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Sovjetunionens sentrale eksekutivkomité | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Leninordenen (1939)
Røde fane-ordenen (1921) Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær (1938) 1. klasse av Suvorovordenen (1944) Den røde stjernes orden (1934) Medaljen for forsvaret av Moskva (1944) 4. klasse av Sankta Annas orden (1914) 2. klasse med sverd av Sankta Annas orden (1916) 3. klasse med sverd og krans av Sankta Annas orden (1915) 3. klasse med sverd og krans av Sankt Stanislaus-ordenen (1916) 4. klasse med sverd og bånd av Sankt Vladimirs orden (1914) 2. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen (1915) | ||
| Troskap | Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, Sovjetunionen | ||
| Våpenart | Den røde armé | ||
| Militær grad | Marskalk av Sovjetunionen (7. mai 1940) | ||
| Kommandoer | Leningrad militærdistrikt, Moskva militærdistrikt, Volga militærdistrikt, M.V. Frunzes millitærakademi, Generalnyj sjtab Vooruzjonnykh sil SSSR, Militærakademiet ved generalstaben for Russlands væpnede styrker | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, den russiske borgerkrigen, Østfronten | ||
Boris Mikhailovich Sjaposjnikov (1882–1945) var en russisk offiser, både under Det russiske keiserdømmet og i Sovjetunionen. Han var marskalk av Sovjetunionen og i to perioder sjef for generalstaben i Den røde armé.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Sjaposjnikov ble født i Zlatoust ved Uralfjellene. Han sluttet seg til Den keiserlige russiske hær i 1901 og ble uteksaminert fra generalstabens akademi i 1910. Under første verdenskrig nådde han graden oberst. I 1917 sluttet han seg, på tross av sin høye rang, til den russiske revolusjon og i 1918 ble han med i Den røde armé.
Boris Sjaposjnikov var en av kommandantene i Den røde armé med formell militær trening og i 1921 ble han beordret til generalstaben hvor han tjenestegjorde inntil 1925, da han ble beordret til Leningrad militærdistrikt, deretter Privolzjsk militærdistrikt. I 1932 ble han kommandant for Den røde armés Frunze militærakademi for så å i 1935 returnere til Leningrad militærdistrikt. I 1937 ble han sjef for generalstaben hvor han etterfulgte Mikhail Tukhatsjevskij som hadde blitt utrensket av Stalin. I 1940 ble han utnevnt til marskalk av Sovjetunionen.
På tross av sin bakgrunn som offiser under tsaren vant Sjaposjnikov Stalins respekt og tillit. Ironisk nok kan hans status som profesjonell offiser, Sjaposjnikov sluttet seg ikke til kommunistpartiet før i 1930, ha hjulpet han i å unngå Stalins mistenksomhet. Prisen han måtte betale for å overleve under utrenskning av de sovjetiske offiserene var samarbeid i prosessen mot Tukhachevsky og mange andre kolleger. Stalins beundring ble vist ved at han alltid hadde en utgave av Sjaposjnikovs viktigste verk, Mozg Armii (Мозг армии), Arméens hjerne (1929) på sitt skrivebord.
Heldigvis for Sovjetunionen hadde Boris Sjaposjnikov god militær innsikt og sterke administrative evner. Han kombinerte disse evnene med Stalins tillit for å gjenoppbygge Den røde armés ledelse etter Stalins utrenskninger. Mozg Armii var i årtier obligatorisk lesestoff for enhver sovjetisk offiser. I 1939 aksepterte Stalin Sjaposjnikovs plan for en rask oppbygning av Den røde armés styrke. Selv om planen ikke var fullført da Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941 var den kommet såpass langt at den reddet landet fra komplett katastrofe.
Boris Sjaposjnikov gikk av som sjef for generalstaben i august 1940, offisielt på grunn av dårlig helse, men i realiteten grunnet Stalins misnøye med resultatet av vinterkrigen. Da Tyskland angrep Sovjetunionen ble han gjeninnsatt i stillingen (inntil november 1942) og ble også visekommissær for forsvar, en stilling han hadde inntil helsen forverret seg i 1943. Han hadde stillingen som kommandant for Voroshilov militærakademi inntil sin død i 1945.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TracesOfWar, oppført som Boris Mikhailovich Shaposhnikov, TracesOfWar person ID 35869[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шапошников Борис Михайлович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]