Boris Kagarlitskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boris Kagarlitskij (2011)

Boris Juljevitsj Kagarlitskij (russisk: Бори́с Ю́льевич Кагарли́цкий; født 29. august 1958 i Moskva) er en russisk marxistisk sosiolog og dissident.

Kagarlitskij ble politisk engasjert i studenttiden sin, og i 1982 ble han dømt til 18 måneder i fengsel for å ha spredt den illegale avisa Levyj povorot. I 1988 ble han kjent for et internasjonalt publikum da boka The Thinking Reed ble utgitt på engelsk. Den tar for seg forholdet mellom staten og de intellektuelle i Sovjetunionen siden 1917, og for denne fikk han Isaac and Tamara Deutscher Memorial Prize.

I forbindelse med glasnost ble Kagarlitskij er fremtredende venstre-kritiker av det sittende regimet. Han var en av lederne for Folkefronten i Moskva mellom 1988 og 1990, og var medlem av bystyret i Moskva i årene 19901993, først som representant for Russlands Sosialistiske Parti, fra 1992 for Det Russiske Arbeiderpartiet, som han var med på å stifte. I kjølvannet av Boris Jeltsins kupp i 1993, da parlamentet ble satt ut av funksjon, ble Kagarlitskij nok en gang arrestert for sine synspunkter, men en internasjonal kampanje førte til at han ble satt fri dagen etter. I årene har han jobbet som rådgiver overfor de uavhengige fagforeningene, og i 1998 ble han også hyret inn som rådgiver av arbeidskomiteen i parlamentet.

Siden 2002 har Kagarlitskij vært sjef for det Moskva-baserte Institute of Globalization Studies. Han er også fast bidragsyter til magasiner som The Nation, Neues Deutschland og Junge Welt. Han har også gitt ut en rekke bøker, hvorav de mest kjente utgjør trilogien Recasting Marxism. I denne trilogien tar Kagarlitskij til orde for at utfordringen i dag er å gjenvinne hegemoniet over staten gjennom å reise et tredje venstre som verken er kommunistisk eller sosialdemokratisk.