Borghild Holmsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Borghild Holmsen
Født22. okt. 1865[1]Rediger på Wikidata
Ski[2]
Død4. des. 1938[3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Bergen
BeskjeftigelseKomponist, musikkpedagog, pianist, musikkritiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Borghild Holmsen (født 1865 i Ski kommune,[5] død 1938) var en norsk pianist, musikkritiker og komponist.

Holmsen studerte piano med Agathe Backer-Grøndahl og Otto Winter-Hjelm, og fortsatte studiene med Carl Reinecke (som også hadde vært lærer for Edvard Grieg) og Salomon Jadassohn i Leipzig og Albert Becker i Berlin. Hun debuterte som konsertpianist i 1898 i Christiania, og turnerte som konsertpianist i Europa og USA.

I 1905 grunnla Torgrim Castberg et musikkakademi i Bergen - forløperen til Griegakademiet - og her kom Holmsen til å markere seg som lærer. Samme år fikk hun enda et avslag på en stipendsøknad, der hun skrev at «det vilde være af stor betydning for mig et Aars Tid at kunne ofre mig udelukkende for Kompositionen uden Lærervirksomhed og andre Gjøremaal». I årene 1890-1906 sendte hun inn ialt åtte søknader om støtte fra legater og stipendkomiteer, deriblant statens stipender for kunstnere. Hun fikk avslag på samtlige. Årsaken kan leses ut av Winter-Hjelms bedømmelse av at hun hadde samme problem som kvinner flest, at «den musikalske Arkitektonik er og bliver dem en meget besværlig Kunst, som de bør overlade Mænd». Men hennes romanse roste han, og angivelig lå den «ogsaa bedst tilrette for det kvindelige Temperament». Etter hennes komposisjonsaften i Kristiania i mars 1899 beskrev Dagbladets anmelder henne som «dette smaapene kvindelige Talent, for hvem selvsagt Romansen laa som nærmeste Opgave». Fiolinsonaten hennes var likevel så vellykket at den ble fremført av Harald Heide og Arve Arvesen, og ble meldt utsolgt fra det tyske forlaget i 1916.[6]

Etter konsertpianistkarrieren ble hun lærer ved Musikkonservatoriet i Bergen, hvor Harald Sæverud var en av hennes elever i pianospill og harmonilære. Hun merket nok fort hans vitalitet og, som det stod i et festskrift til Sæveruds ære, «lot det stå til. Og lo en trillende latter når hun syntes det bar for vilt i vei over stokk og sten.» Lenge etter hennes død, i 1958, nøt han også godt av hennes fond som skulle finansiere foredrag og kursvirksomhet.[7] Sæveruds 5 capricci, opus I, er tilegnet henne. Hun var ofte gjest i Sæveruds hjem, og han moret seg godt over at hun hadde sagt: «Å undervise Sæverud er som å finne gull i Kongo[8]

Hun var musikkritiker for Arbeidet og Bergens Arbeiderblad.[9][10]

Holmsen kunne kalle seg officier d’Académie francaise, trolig fordi hun under Normandies tusenårsfest i Rouen i 1911 holdt et foredrag om gammelnorsk musikk.[11] For Bergen off. bibliotek var hun en verdsatt medarbeider. På den nyopprettede musikkavdelingen systematiserte hun notegavene fra Edvard Grieg og musikkhandler Wilhelm Harloff,[12] og sørget i løpet av et år for utvalg og oppbygging av et system.[13]

Hun tilhørte slekten Holmsen.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

  • Fiolinsonate op. 10
  • Barcarolle, op.1, no. 1
  • Scherzo, op. 1, no. 2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Holmsen,_Borghild, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Présence Compositrices[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Bergens Tidende, utgitt 5. desember 1938[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bergensavisen, utgitt 5. desember 1938[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Morten Gaathaug, «Borghild Holmsen – komponisten fra Vevelstad». Arne Ellingsberg (red.): Follominne. Årbok. Nr. 38. (Follo Historielag, 2000), side 41-48.
  6. ^ Øyvind Ask: «En bergenskunstner fyller 150», Bergens Tidende 25. oktober 2015
  7. ^ Øyvind Ask: «En bergenskunstner fyller 150», Bergens Tidende 25. oktober 2015
  8. ^ Borghild Holmsen, Bergen off. bibliotek
  9. ^ Cecilie Dahm, «Borghild Holmsen», Norsk biografisk leksikon. Hentet 22. november 2013.
  10. ^ Sadie, Julie Anne; Samuel, Rhian (1994). The New Grove dictionary of women composers. 
  11. ^ Borghild Holmsen, Bergen off. bibliotek
  12. ^ Musikkavdelingen på Bergen off. bibliotek, avsnittet «Wilhelm Harloff»
  13. ^ Øyvind Ask: «En bergenskunstner fyller 150», Bergens Tidende 25. oktober 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]