Borghild Hammerich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Borghild Hammerich (født Borghild Schmidt 2. mars 1901, død 8. september 1978) grunnla to organisasjoner som drev nødhjelp for nordmenn under andre verdenskrig.

Hun var datter av vognfabrikant Lauritz Peter Schmidt (1873–1946) og Petra Marie Mortensen (1873–1958). Etter klosterskole i Paris ble Borghild i 1921 gift med den danske sjøøffiser Carl Hammerich (1888–1945) og bosatt i København. I 1941 stiftet hun , Den norske damekomité i København (i dag mest kjent som Danskehjelpen), en organisasjon som samlet inn og sendte mat og klær til barn i Norge, hvor man hadde større mangel på dette enn i Danmark. Hun organiserte også forsendelse av pakker med mat til norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. For å få lov til å levere disse pakkene måtte hun argumentere overfor tyske myndigheter med at nordmennene ville jobbe bedre dersom de fikk mer mat.[1]

Hennes mann deltok også i nødhjelpsarbeidet. Han ble mot slutten av krigen arrestert av Gestapo og holdt som gissel i deres hovedkvarter. Han omkom da bygningen ble bombet av Royal Air Force våren 1945. Fra 1949 var hun gift med den norske pianist og musikkprofessor Robert Riefling (1911–1988) som fra 1950 til 1972 hadde stillinger ved skoler og konservatorier i København, og fra 1973 ved den nye Norges musikkhøgskole i Oslo.

Borghild Hammerich som fikk sin St. Olavs Orden i 1945 (kommandor med stjerne),[2] ble i 1981 den siste som ble stedt til hvile i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Boken om Danskehjelpen. Oslo: Gyldendal. 1947. 
  2. ^ Borghild Hammerich Riefling i Store Norske Leksikon.