Borgerbrev

Borgerbrev fra 1817. Utskrevet til Iver Larsen Egenæs, höker. Side 1.

Borgerbrev betegner i mange europeiske større byer og kjøpsteder et dokument utstedt av byens myndigheter som bevis på at borgerbrevets eier hadde fått borgerskap i byen. Det ble vanligvis stilt en rekke spesifikke krav for å få borgerskap og det var bare et lite antall av innbyggerne som hadde borgerskap i en by. Personer som løste borgerbrev (fikk borgerskap) fikk del i byens privilegier, rett til å utøve «borgerlig» næring i byen og plikt til å betale skatter og til å fungere i byens mange offentlige verv.

I akademiske sammenhenger betegnet et (akademisk) borgerbrev det dokument som viste at en student var blitt immatrikulert ved et universitet.

Norge

I Norge ble borgerskap tildelt etter at den nye borgeren hadde avlagt ed til kongen og byens myndigheter, dvs. byrådet – senere magistraten – og betalt en avgift til bykassen. Vedkommende ble samtidig registrert i byens protokoll (for Bergen i borgerboken).

For Bergen sin del finner en borgerbrev i arkivet etter Bergen Magistrat som er oppbevart ved Bergen Byarkiv. Her finner en opplysninger om navn og fødested til den som søkte borgerskap, faget det ble gitt borgerskap i, lovhenvisning, skatteplikt, samt dato og årstall for gitt borgerskap. Regnestykket for betaling av borgerbrev er også oppført.

Eksterne lenker

• Borgerbrev - oppslagsverket oVe, artikkel av Åsta Vadset, Bergen Byarkiv.

Litteratur

• Bergens borgerbog. Kristiania, 1878-1923. 2 bind: 1550-1751 og 1752-1865.