Booth Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Booth Island
Booth Island sett fra sør, Lemairekanalen synes så vidt til høyre.
Geografi
PlasseringVestkysten av Antarktishalvøya i Antarktis
ØygruppeWilhelm Archipelago
Lengde 8 km
Bredde 6 km
Høyeste punktWandel Peak (980 moh.)
Administrasjon
LandKonsultative møter under Antarktistraktaten
Demografi
BefolkningUbebodd
Posisjon
Kart
Booth Island
65°05′S 64°00′V

Booth Island er en kupert, Y-formet øy, beliggende i Wilhelm Archipelago på vestkysten av Den antarktiske halvøy. Øya er åtte kilometer lang, og høyeste punkt er Wandel Peak (980 moh.). Øya ble oppdaget i januar 1874 av en tysk ekspedisjon under ledelse av Eduard Dallmann og sannsynligvis navngitt etter Oskar Booth og/eller Stanley Booth – begge medlemmer av Hamburgs geografiske selskap. Belgica-ekspedisjonen 1897–99 under ledelse av Adrien de Gerlache navnga øya Wandel Island, og navnene har blitt brukt om hverandre. Den smale Lemairekanalen skiller øya fra fastlandet.

På nordsiden av Booth Island ligger bukta Port Charcot der en fransk ekspedisjon (1903–05) under ledelse av Jean-Baptiste Charcot overvintret i 1904 i ekspedisjonsskipet «Français».

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]