Bombshell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bombshell
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Victor Fleming (ukreditert)
Produsent Hunt Stromberg
Irving Thalberg (ukreditert)
Manus Caroline Francke (teaterstykke)
Mack Crane (teaterstykke)
John Lee Mahin
Jules Furthman
Norman Krasna (ukreditert)
Medvirkende Jean Harlow
Lee Tracy
Frank Morgan
Franchot Tone
Pat O'Brien
Una Merkel
Ted Healy
Ivan Lebedeff
Isabel Jewell
Louise Beavers
Leonard Carey
Mary Forbes
C. Aubrey Smith
June Brewster
Sjeffotograf Harold Rosson
Chester A. Lyons (ukreditert)
Klipp Margaret Booth
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgivelsesår 13. oktober 1933 USA
Lengde 96 min
Budsjett $ 344 000 (estimert)
IMDb-profil

Bombshell er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1933 regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow og Lee Tracy. Filmen handler om en en berømt skuespillerinne som blir utnyttet av alle rundt seg. Manus er skrevet av John Lee Mahin, Jules Furthman og Norman Krasna, basert på et uprodusert teaterstykke skrevet av Caroline Francke og Mack Crane.

Filmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den berømte skuespillerinnen Lola Burns forsørger sin far, Pops Burns, og bror, Junior Burns, som også bor hjemme hos henne. Selv om de bruker store summer av det hun tjener, er hun likevel glad i dem på grunn av at de er hennes eneste familie. Hun er derimot ikke fornøyd med filmene hun spiller i, der det først og fremt fokuseres på hennes sexy utseende, og ønsker seg mer sofistikerte roller. Det som irriterer henne aller mest er likevel filmselskapets pressesekretær, E.J. «Space» Hanlon, som sørger for at pressen stadig skriver sensasjonelle og oftest løgnaktige historier om henne.

Etter et intervju med kvinnemagasinet Ladies Home Companion innser Lola at det hun ønsker seg aller mest er å bli mor. Hun besøker et barnehjem og faller pladask for en baby som hun ser der. Det går ikke lang tid før «Space» blir oppmerksom på planene hennes, og han mener at dette ikke er bra for karrieren hennes. I håp om å sabotere sørger han for at hennes ekskjæreste og en flokk journalister dukker opp hjemme hos henne samtidig som hun får besøk av to representanter fra barnehjemmet for å vurderes. En annen ekskjæreste dukker også opp og de to ekskjærstene hennes havner i slagsmål. Som om ikke dette var nok, dukker også hennes fulle far, bror og hans nye kjæreste opp. De to representantene fra barnehjemmet synes da at de har sett nok og forlater stedet.

Lola blir rasende og bestemmer seg for å reise fra alt sammen. Filmselskapet prøver desperat å få tak i henne siden hun er midtveis i innspillingen av en film, og de kommer til å tape store penger dersom denne ikke blir fullført. «Space» får et tips om at hun befinner seg på et hotell og oppsøker henne der. Hun vil ikke ha noe med ham å gjøre og drar på ridetur. Et stykke fra hotellet møter hun tilfeldigvis den høflige og sofistikerte Gifford Middleton som er alt hun har drømt om. Han blir svært betatt av henne og ikke lenge etter har de bestemt seg for å gifte seg. Han forteller henne at foreldrene hans skal komme til hotellet neste dag og at hun skal få møte dem.

Møtet med herr og fru Middleton går bra helt til Lolas far og bror, som har blitt informert av «Space» om hvor hun befant seg, dukker opp. Bedre blir det ikke da det blir klart for de konservative herr og fru Middleton at Lola faktisk er den skuespillerinnen som de har lest så mange skandaler om. Til tross for at «Space» oppsøker dem på hotellrommet og prøver å fortelle dem at han har vært ansvarlig for alle historiene, mener de at hun er uegnet som svigerdatter. Gifford avslutter forholdet til Lola der og da. Senere dukker «Space» opp igjen på hotellrommet til familien Middleton og det blir klart at de bare var skuespillere som han hadde betalt for.

Lola er svært skuffet over å ha blitt avvist av den sofistikerte familien som hun så gjerne ville bli en del av. I en samtale med «Space» forklarer hun at hun ikke synes at det ikke er noe galt med hennes yrke. Hun bestemmer seg derfor for å reise tilbake til Hollywood. En dag på filmsettet hører hun stemmene til familien Middleton, og innser at de er skuespillere og at «Space» lurte henne slik at hun skulle komme tilbake.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Filmen er basert på et uprodusert teaterstykke skrevet av Caroline Francke og Mack Crane, som handlet om en kvinnelig stjerne som ble utnyttet av alle rundt seg. Metro-Goldwyn-Mayers manusforfatter John Lee Mahin fikk ideen om å gjøre historien om til en komedie. Han spurte regissør Victor Fleming om han hadde kjent en slik kvinne, og Fleming nevnte stumfilmskuespillerinnen Clara Bow, som han tidligere hadde vært kjæreste med. Han utdypet: «Du kom til huset hennes og oppdaget et vakkert orientalsk teppe med kaffemerker (...) og faren hennes kunne komme ut stupfull, og hennes sekretær stjal fra henne.»[1]

Mahin skrev det nye manuset i samarbeid med Jules Furthman. Bow hadde kallenavnet «It-jenten», mens rollefiguren i filmen, Lola Burns, fikk kallenavnet «If-jenten». Bow hadde vært under kontrakt med Paramount Pictures, mens Lola Burns hadde kontrakt med det fiktive Monarch Studios. Bow hadde flere udresserte grand danoiser, men Lola Burns hadde store fårehunder.[2]

Manuset hadde også flere referanser til hovedrolleinnehaver Jean Harlows liv. Morris Abrams, som jobbet i MGM, har uttalt at Harlow jobbet hardt, men at familien hennes tok alle pengene hun tjente «akkurat slik som jenten i filmen. Hun kom på jobb klokken 06.00 hver morgen for å bli sminket, frisert på håret, prøvd i kostymene og øve på rollen. Så filmet hun frem til middagstider eller senere, mens de kom gående inn midt på dagen, med flotte klær og i toppform. De var parasitter.»[3] Rollefiguren Lola Burns hadde også et hvitt hus som lignet veldig på Harlows hvite hus. Harlows hus var designet for å passe til hennes bleke hud og platinablonde hår. I filmen blir det også referert til to av Harlows virkelige filmer: Rollefiguren Lola Burns må spille inn en scene fra Fristelser, og det blir også vist et klipp fra En dame med erfaring.[2]

Fristelser ble også regissert av Fleming, og rollefiguren som løst var basert på ham ble spilt av Pat O'Brien. Rollefiguren E.J.Space Hanlon, spilt av Lee Tracy, var løst basert på MGMs pressesjef Howard Strickling. Tracy ønsket egentlig ikke å spille i filmen, fordi han mente at rollefiguren hans var for liten sammenlignet med Harlows rollefigur. Norman Krasna ble derfor innleid for å skrive om manuset for å fremheve Tracy mer.[4]

Før filmen ble utgitt giftet Harlow seg med kameramannen Harold Rosson, som også hadde filmet henne i Red-Headed Woman, Fristelser og En dame med erfaring. Ekteskapet varte bare rundt et år.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Jean Harlow Lola Burns
Lee Tracy E.J. «Space» Hanlon
Frank Morgan Pops Burns
Franchot Tone Gifford Middleton
Pat O'Brien Jim Brogan
Una Merkel Mac
Ted Healy Junior Burns
Ivan Lebedeff Hugo, Marquis Di Pisa Di Pisa
Isabel Jewell Lily, Juniors kjæreste
Louise Beavers Loretta
Leonard Carey Winters
Mary Forbes Fru Middleton
C. Aubrey Smith Herr Wendell Middleton
June Brewster Alice Cole

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med filmens premiere i Los Angeles ble Harlows hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre. Kritikerne hyllet rolletolkningen hennes[5] og filmen spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene.[6] Filmkritikeren Richard Watts jr. fra New York Herald Tribune skrev at dette var «det første fullengdeportrettet av denne fantastiske unge kvinnens økende og imponerende skuespillertalent».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 150
  2. ^ a b c Bombshell (1933) Articles. TCM.
  3. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 156
  4. ^ Notes for Bombshell (1933). TCM.
  5. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 165
  6. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 168

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]