Bombeattentatene i Bagdad i 1950-51

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bombeattentatene i Bagdad i 1950-51 er benevnelsen på en rekke bombeattentat mot jødiske mål i Bagdad som fant sted mellom april 1950 og juni 1951. Attentatene skal ha vært en medvirkende årsak til en massiv jødisk emigrasjon fra Irak til Israel i perioden 1950-52 (se Operasjon Esra og Nehemja). Emigrasjonen startet allerede i 1949, men skjøt fart først etter at bombeattentatene startet.[1] Over 100 000 jøder forlot Irak i perioden 1950-52. Etter emigrasjonen var det kun 5 000 jøder igjen i Badgad (av ca 100 000 før emigrasjonsbølgen).

Det hersker usikkerhet om hvilke grupperinger som stod bak attentatene. Enkelte historikere har hevdet at det var arabiske ekstremister med antijødiske holdninger,[2] mens andre hevder det ble iverksatt av sionister i den hensikt å skape fiendtlige holdninger til jøder i Irak og dermed skape en fortgang i den jødiske emigrasjonen fra Irak til Israel.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shatz, Adam (2008-11-06), «Leaving Paradise», London Review of Books 30 (21), http://www.lrb.co.uk/v30/n21/adam-shatz/leaving-paradise 
  2. ^ The Quagmire, Emil Murad, p. 182-183
  3. ^ Eveland, Wilbur Crane (1980). Ropes of Sand, America's Failure in the Middle East. W W Norton & Co Inc. s. 48. «In an attempt to portray the Iraqis as anti-American and to terrorize the Jews, the Zionists planted bombs in the U.S. Information Service library and in the synagogues. Soon leaflets began to appear urging Jews to flee to Israel. The Iraqi police later provided our embassy with evidence to show that the synagogue and library bombings, as well as the anti-Jewish and anti-American leaflet campaigns, had been the work of an underground Zionist organization, most of the world believed reports that Arab terrorism had motivated the flight of the Iraqi Jews whom the Zionists had “rescued” really just in order to increase Israel’s Jewish population.»