Bombay (delstat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Indias delstater i 1951

Bombay var en delstat i India fra landet fikk uavhengighet i 1947 og til den ble oppløst i 1960. Byen Bombay var hovedstad. Delstaten hadde ved folketellingen i 1951 en befolkning på 35 956 150.[1]

I kolonitiden organiserte britene presidentskapet Bombay, som i 1937 ble omgjort til provinsen Bombay. I 1956 ble delstaten Bombay utvidet med marathitalende områder av Marathwada i den tidligere delstaten Hyderabad, en marathitalende del av Madhya Pradesh og de tidligere gujaratitalende delstatene Saurashtra og Kutch. Samtidig ble et kannadatalende område av Bombay avgitt til den nye delstaten Karnataka.

Marathi og gujarati var de to store språkene i delstaten Bombay. Delstatens politikk var preget av mobilisering i de to gruppene, med store demonstrasjoner og voldelige protester.[2] Som følge av mobiliseringen ble delstaten i 1960 delt i to etter grensene mellom de to språkgruppene. Dermed ble delstatene Gujarat og Maharashtra til.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. A. Gopalaswami: Census of India, 1951. Volume I. India. Part II – A – Demographic Tables, New Delhi. Government of India Press, 1955, s. 4.
  2. ^ Marshall Windmiller: «The Politics of States Reorganization in India: The Case of Bombay», Far Eastern Survey, bd. 25, nr. 9, 1956, s. 129-143.