Bolle Luxdorph
| Bolle Luxdorph | |||
|---|---|---|---|
 Bolle Luxdorph. Ukjent maler. Maleriet henger i Frederiksborg slott | |||
| Født | 19. juli 1643 København | ||
| Død | 5. sep. 1698 (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Bolle Luxdorph (1643–1698) var en dansk embetsmann og godseier, og en av de mektigste medlemmer av Christian Vs regjering.
Oppvekst og unge år[rediger | rediger kilde]
Luxdorphs foreldre var bondesønnen Christen Bollesen og Maren Staphrophski; hun var av russisk herkomst. Luxdorph lot seg immatrikulere ved Københavns Universitet under navnet Løxdorphius, en latinisering av farens hjemsted, Løgstrup. Senere forfinet han navnet til Luxdorph (uttales «Lyxdorph»).
Luxdorph var med i diplomaten Simon de Petkums følge på en reise gjennom Tyskland og Belgia til England i 1664. Deretter var han fire år i Frankrike inntil han vendte tilbake til Danmark i 1669. Samme år ble han sekretær i Det danske Kancelli.
På maktens tinder[rediger | rediger kilde]
Christian 5. fattet snart interesse for Luxdorph; lønna steg betraktelig og i 1672 utnevnte han ham til ceremonimester og ordenssekretær. I 1676 avanserte Luxdorph til assessor i Kancellikollegiet, i 1679 fikk han adelsbrev. I 1680 ble han forfremmet til kancelliraad og kammersekretær, i 1684 til etatsråd og endelig i 1688 til oversekretær i danske Kancelli. Han kom etterhvert til å stå i et nært forhold til kongen og ledsaget ham jevnlig på reiser,
På høyden av sin makt kontrollerte Luxdorph administrasjonens viktigste poster og styrte en stor del av de anliggender som i våre dager hører under de danske Justits-, Kirke- og Undervisningsministerier.
Gjennom fornuftige investeringer og makeskifter ble Luxdorph en grunnrik mann med flere store gods. Han fikk i tillegg en rekke kongelige nådesbevisninger av stor materiell verdi, og økte nok sin velstand gjennom fordelaktige ekteskapsinngåelser: i 1671 giftet han seg med historiografen Vitus Berings datter Jytte (1654 – 1684) og i 1685 med Cort Adelers datter Frederikke (1667 – 1712).
Fallet og de siste år[rediger | rediger kilde]
Selv med Griffenfelds vanskjebne i 1676 friskt i minne, virker det ikke som Luxdorph tok lærdom; kongen uttalte selv at Luxdorph var blitt for dristig, og i 1690 ble han fjernet fra sine embeder og forvist til sine gods. Den direkte foranledningen var at Luxdorph i saken om Thomas Kingos salmebok gav sin venn biskopen et større privilegium enn det han hadde dekning for. Takket være Gyldenløve fikk Luxdorph snart tillatelse til å gjøre personlig avbikt overfor kongen, men først i 1691 ble han tatt helt og fullt til nåde igjen. Han ble da utnevnt til utsending til Stockholm, noe som riktignok var en svært kostbar affære for ham. I 1695 fikk han det hvide bånd. Etter sju år ved det svenske hoffet, følte Luxdorph seg så svak at han søkte avskjed, men døde i et podagraanfall før han rakk å forlate Stockholm.
Bolle Luxdorph er gravlagt på familiegravstedet ved Trinitatis Kirke i København.
I sin samtid ble Luxdorph beskrevet som en svært dyktig mann, gudfryktig, velmenende og med mange venner, ikke minst blant høyere geistlige. Ettertidens dom er at selv om han nok var dugelig embedsmann, var han uten større format.
Barnebarnet, Bolle Willum Luxdorph, var embedsmann og dikter.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bolle Luxdorph, Dansk biografisk leksikon online
- Luxdorph, Bolle, Dansk biografisk leksikon, 10. bind, side 487, utgitt av C.F. Bricka, Gyldendal (1887–1905). (runeberg.org)