Bolesław I av Polen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bolesław I»)
Bolesław I den modige
Hertug og konge av Polen
Født966-967
Poznań
Død1025
Poznań
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Polen (1025–1025)
  • hertug av Böhmen (1003–1004) Rediger på Wikidata
EktefelleRikdaga, Judith, Emnilda, Oda
Partner(e)Predslava Vladimirovna
FarMieszko I av Polen
MorDobrawa
Søsken
6 oppføringer
Świętosława av Polen
Sigrid Storråde
Lambert Mieszkowic
Mieszko Mieszkowic
Świętopełk Mieszkowic
Gunzelin
BarnMed Judith: Bezprym
Med Emnilda: Regelina, Mieszko II og Otton
Med Oda: Matylda
NasjonalitetDuchy of Poland
GravlagtKatedralen i Poznań
Annet navnBolesław I Chrobry
Regjeringstid992 - 1025

Bolesław I den modige (polsk Bolesław I Chrobry, i fortiden også kjent som Bolesław I den store, polsk Bolesław I Wielki; født 966 eller 967 i Poznan, død 17. juni 1025 kanskje i Kraków) var hertug og senere den første kongen av Polen. Han tilhørte det piastiske dynasti. I de nordiske sagaer omtales han under navnet Burislev (også den mer legendariske Burislav kunne være ment å være ham). Han skal ha stått i vennskapelig forbindelse såvel med Erik Segersäll i Sverige som med Svein Tjugeskjegg i Danmark.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bolesław var sønn av den polske hertug Mieszko I og hans hustru Dubravka som var datter av den böhmiske hertug Boleslav I av Böhmen og hans Biagota. Mieszko hadde forenet de forskjellige vestslaviske stammer mellom elvene Oder og Bug under sitt herredømme.

Hertug[rediger | rediger kilde]

Etter sin fars død i 992 etterfulgte Bolesław ham som hertug av Polen. Bolesław forente under sin makt riket som hans far – Mieszko I – hadde fordelt mellom sønnene sine. I begynnelsen av sin regjeringstid opprettholdte han landets gode forhold til Keiserriket, og hjalp Otto III i kampene mot polaberne.[trenger referanse] Han sendte også i 997 St. Adalbert av Praha til Preussen for å omvende prøysserne til kristendommen – en misjon som endte i Adalberts martyrdom og etterfølgende kanonisering.

Etter Bolesławs ønske opprettet pave Sylvester II i 999 et erkebispedømme i Gniezno og bispedømmer i Kraków, Wrocław og Kołobrzeg (hittil fantes et bispedømme kun i Poznań).

I år 1000 reiste keiser Otto III på pilegrimsferd til St. Adalberts grav i Gniezno, hvor det samtidig ble organisert en kongress mellom ham og Bolesław. Her gav han den polske hertugen tittelen Frater et Cooperator Imperii, og anerkjente samtidig det nye polske riket, så vel som uavhengigheten til kirkeorganisasjonen i Polen.[trenger referanse]

Etter Ottos død i 1002 ble forholdet til keiserriket forverret. Ottos etterfølger, Henrik II, hadde endret holdningen til Bolesław, da han gikk inn for ekspansjon snarere enn overenskomst med Polen. En rekke konflikter mellom de to rikene førte så til en langvarig spenningstid, delt i tre krigsfaser (10031005, 10071013, 10151018). Krigen tok slutt ved freden i Bautzen i 1018, og Bolesław kom seirende ut av den. Blant annet beholdte han de nyerobrede Milsko og Łużyce, og endte også opp som hertug av Böhmen.

I 1003 inntok han som følge av Přemyslidenes dynastikonflikter i kort tid Tsjekkia og Praha, og erobret dessuten Morava og Slovakia. Rundt 1007 mistet han imidlertid Vest-Pommern.

I 1018 utvidet han Polens innflytelse i øst gjennom erobringen av Kyiv, og innlemmet dessuten Rødrutenia (dagens Øst-Galicja, som Mieszko I hadde tapt i 981) i riket sitt.

Konge[rediger | rediger kilde]

Den 8. april 1025, noen uker før sin død, kronet Bolesław seg selv til konge i katedralen i Gniezno, og gjorde slik Polen om til et kongedømme. Han etterlot seg et forstørret, styrket og forent rike.[trenger referanse] Bolesław hadde forstørret Mieszkos rike betraktelig med Milsko, Łużyce, Morava, Slovakia og Rødrutenia, skjønt han tapte Vest-Pommern.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primærkilder[rediger | rediger kilde]

  • "Life of the Five Brethren by Bruno of Querfurt (Translated by Marina Miladinov)" (2013). In Saints of the Christianization Age of Central Europe (Tenth-Eleventh Centuries) (Edited by Gábor Klaniczay, translated by Cristian Gaşpar and Marina Miladinov, with an introductory essay by Ian Wood) [Central European Medieval Texts, Volume 6.]. Central European University Press. pp. 183–314. ISBN 978-615-5225-20-8.
  • "Life of Saint Adalbert Bishop of Prague and Martyr (Translated by Cristian Gaşpar)" (2013). In Saints of the Christianization Age of Central Europe (Tenth-Eleventh Centuries) (Edited by Gábor Klaniczay, translated by Cristian Gaşpar and Marina Miladinov, with an introductory essay by Ian Wood) [Central European Medieval Texts, Volume 6.]. Central European University Press. pp. 77–182. ISBN 978-615-5225-20-8.
  • Ottonian Germany: The Chronicon of Thietmar of Merseburg (Translated and annotated by David A. Warner) (2001). Manchester University Press. ISBN 0-7190-4926-1.
  • "The Deeds of Conrad II (Wipo)" (2000). In Imperial Lives & Letters of the Eleventh Century (Translated by Theodor E. Mommsen and Karl F. Morrison, with a historical introduction and new suggested readings by Karl F. Morrison, edited by Robert L. Benson). Columbia University Press. pp. 52–100. ISBN 978-0-231-12121-7.
  • The Deeds of the Princes of the Poles (Translated and annotated by Paul W. Knoll and Frank Schaer with a preface by Thomas N. Bisson) (2003). CEU Press. ISBN 963-9241-40-7.

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

æ

Forgjenger:
 Mieszko I 
Hertug og konge av Polen
(9921025)
Etterfølger:
 Mieszko II Lambert