Gamle Nissens Pikeskole

Gamle Nissens Pikeskole
Land	Norge
Sted	Oslo kommune
	Kart
	; Bokhandelens hus; 59°54′43″N 10°44′16″Ø

Gamle Nissens Pikeskole er en bygning i Øvre Vollgate 15 i Kvadraturen i Sentrum i Oslo som opprinnelig huset Nissens Pikeskole, fra den stod ferdig i 1860 og frem til 1899. Bygningen har siden vært sykehus og kontorer. Den var tidligere kontorer for Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening, og da kjent som Bokhandelens hus. Et blått skilt på bygningen minner om tidligere Nissens Pikeskole.

Bygningen ble oppført i 1860 på oppdrag fra stadskaptein og maler G.L. Olsen og tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet, som også tegnet Stortingsbygningen i en lignende stil; Stortingsbygningen ligger bare drøyt hundre meter unna og kunne opprinnelig ses fra pikeskolen; idag må man gå ca. 40 meter ned i gaten for å kunne se bort til Stortinget. Nissens Pigeskole var opprinnelig den største og dominerende bygningen i sine nærmeste omgivelser, men omgis nå av større bygninger og virker relativt mindre. Bygningen har hovedfasade i gul upusset tegl, preget av middelalderske forbilder, og har et sengotisk stiluttrykk. Fjerde etasje har rundbuede vinduer flankert av skulpturnisjer.^[1]

Nissens Pigeskole holdt til i bygningen fra den stod ferdig i 1860 til skolen flyttet til sin nye bygning i Niels Juels gate 56 – «Nye Nissens Pikeskole» – i 1899. Fra 1861 huset bygningen også lærerskolen ved Nissens Pikeskole, som i denne perioden primært hadde undervisning på ettermiddags- og kveldstid. Før 1860 hadde pikeskolen holdt til i Rosenkrantz' gate 7. På 1860-tallet bodde skolebestyrer og medeier Einar Lyche selv i bygningen i Øvre Vollgate. I folketellingen for 1875 bodde Hartvig Nissens enke Magdalena Nissen og andre medlemmer av Nissenfamilien, skolens pedell Hans Jansen og hans familie, tre tjenestefolk og enkelte losjerende, i bygningen.^[2] Ifølge adresseboken for 1879 bodde skolens bestyrer Bernhard Cathrinus Pauss i bygningen.^[3] I folketellingen for 1885 bor bare Bernhard Cathrinus Pauss, ektefellen Henriette Pauss, deres seks barn (herunder Nikolai Nissen Paus, Augustin Thoresen Paus og George Wegner Paus) og deres tre tjenestefolk fast i bygningen.^[4] I folketellingen for 1900 bor 23 sykehusansatte fast (herunder reservelege Einar Johan Berle, oversykepleier Anna Plesner og 14 sykepleiere) og 51 pasienter midlertidig i bygningen.^[5]

Fra 1899 til 1922 ble bygningen brukt som sykehus. I 1922 ble den kjøpt av Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening og tatt i bruk som hovedkontor med navnet Bokhandelens hus. Bygningen har siden blitt ombygget innvendig og er nå kontorer som leies ut til ulike virksomheter.