Body Language (Kylie Minogue)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Body Language
Artist, band Kylie Minogue
Utgitt 20. november 2003
Innspilt 2003
Sjanger Pop, electropop, dansepop, synthpop
Lengde 47.51
Plateselskap Parlophone
Capitol Records
Produsent(er) Baby Ash
Chris Braide
Cathy Dennis
Johnny Douglas
Electric J
Julian Gallagher
Kurtis Mantronik
Karen Poole
Richard Stannard
Sunnyroads
Anmeldelse(r)
Allmusic 4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner lenke
Blender 2/5 stjerner2/5 stjerner2/5 stjerner2/5 stjerner2/5 stjerner lenke
The Guardian 3/5 stjerner3/5 stjerner3/5 stjerner3/5 stjerner3/5 stjerner lenke
NME (7/10) lenke
Kylie Minogues kronologi
Fever
(2001)
Body Language
()
X
(2007)

Body Language er det niende studioalbumet fra australske sangeren Kylie Minogue, utgitt i november 2003. Det ble sertifisert to ganger platina i Australia, hvor det solgte rundt 140 000 eksemplarer, og ble også sertifisert platina i Storbritannia, hvor det solgte over 378 000 eksemplarer.

Albuminformasjon[rediger | rediger kilde]

Body Language er det tredje albumet til Minogue for plateselskapet Parlophone, og ble innspelt sommeren 2003 i Storbritannia, Irland og Spania. Minogue har jobbet med tidligere samarbeidspartnere på platen. Det klarte ikke å nå opp til suksessen til forgjengaren Fever, men ble likevel populær i flere land. Albumet ble etterfulgt av en spektakulær konsert med tittelen Money Can't Buy den 15. november 2003 i London.

Minogue fremførte her syv nye sanger, sammen med noen av hennes eldre hits. I juli 2004 ble konserten gitt ut på DVD, som inneholdt en uredigert versjon av konserten og i tillegg til forestillinger av «Slow» og «Chocolate».

De australske og japanske versjonene av albumet inkluderte bonussporet «Slo Motion». Den nordamerikanske versjonen av albumet ble utgitt i 2004 og hadde med et forbedret spor med musikkvideoen til «Slow» og en framføring av «Can't Get You Out of My Head» fra konserten Money Can't Buy. Han inkluderte også to bonusspor, «Cruise Control» og «You Make Me Feel». I USA var noen versjoner av album pakket med seks postkort. Albumet nådde nummer førtito på Billboard 200-listene og har til nå solgt 171 000 eksemplarer.[1]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Secret (Take You Home)» ble utgitt som en salsfremjande singel bare i Taiwan tidlig i 2004. Konsertopptredenen av sangen fra DVD-en Body Language Live ble brukt som salsfremjande video. Dette ble den mestselgende singelen til Minogue i Taiwan.
  • «Chocolate» ble utgitt i juni 2004 over hele verdenen, og i juli i Australia. Singlen nådde Topp 10 og debuterte som nummer seks på hitlistene.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Slow» – 3:15
  2. «Still Standing» – 3:38
  3. «Secret (Take You Home)» – 3:16
  4. «Promises» – 3:17
  5. «Sweet Music» – 4:11
  6. «Red Blooded Woman» – 4:21
  7. «Chocolate» – 5:00
  8. «Obsession» – 3:31
  9. «I Feel for You» – 4:19
  10. «Someday» – 4:18
  11. «Loving Days» – 4:27
  12. «After Dark» – 4:10

Musikere[rediger | rediger kilde]

Topplisten[rediger | rediger kilde]

Toppliste Listeplassering
Australia (ARIA Charts)[2] 2
Østerrike (IFPI)[3] 23
Belgia (Ultratop 50 Flandern)[4] 10
Belgia (Ultratop 50 Wallonia)[5] 33
Danmark (IFPI)[6] 22
Nederland (MegaCharts)[7] 19
Europa (European Top 100 Albums) 9
Finland (Suomen virallinen lista)[8] 32
Frankrike (SNEP)[9] 31
Tyskland (Media Control Charts)[10] 11
Irland (Irish Albums Chart)[11] 19
Japan (Oricon)[12] 43
New Zealand (RIANZ)[13] 23
Norge (VG-lista)[14] 21
Polen (Polish Music Charts)[15] 49
Portugal (AFP)[16] 14
Sverige (Sverigetopplistan)[17] 20
Sveits (Schweizer Hitparade)[18] 8
Storbritannia (UK Albums Chart[19] 6
USA (Billboard 200)[20] 42

Sertifisering[rediger | rediger kilde]

Land Sertifisering
Australia (ARIA) 2× Platina[21]
Østerrike (IFPI) Gull[22]
Storbritannia (BPI) Platina[23]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herrera, Monica. «Kylie Minogue Plans First North American Tour». Billboard. Nielsen Business Media, Inc. Besøkt 20. februar 2011. 
  2. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Australian Recording Industry Association. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  3. ^ «Kylie Minogue – Body Language». IFPI Austria. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  4. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Ultratop. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  5. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Ultratop. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  6. ^ «Kylie Minogue – Body Language». IFPI Denmark. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  7. ^ «Kylie Minogue – Body Language». MegaCharts. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  8. ^ «Kylie Minogue – Body Language». IFPI Finland. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  9. ^ «Kylie Minogue – Body Language». SNEP. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  10. ^ «Minogue, Kylie | Longplay-Chartverfolgung». Media Control Charts. PhonoNet GmbH. Besøkt 20. februar 2011. 
  11. ^ «Top 75 Artist Album, Week Ending 20 November 2003». Irish Recorded Music Association. Chart-Track. Besøkt 20. februar 2011. 
  12. ^ «ボディ・ランゲージ/カイリー・ミノーグ» [Body Language / Kylie Minogue]. Oricon. Besøkt 18. februar 2011. 
  13. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Recording Industry Association of New Zealand. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  14. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Verdens Gang. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  15. ^ «Oficjalna lista sprzedaży». OLiS. 1. desember 2001. Besøkt 20. februar 2011. 
  16. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Associação Fonográfica Portuguesa. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  17. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Sverigetopplistan. Hung Medien. Besøkt 20. februar 2011. 
  18. ^ «Kylie Minogue – Body Language». Media Control Charts. Hung Medien. Besøkt 25. oktober 2009. 
  19. ^ «Kylie Minogue – Body Language». The Official Charts Company. Chart Stats. Arkivert fra originalen 28. juli 2012. Besøkt 20. februar 2011. 
  20. ^ «Body Language – Kylie Minogue». Billboard. Prometheus Global Media. Besøkt 20. februar 2011. 
  21. ^ «ARIA Charts – Accreditations – 2003 Albums». Australian Recording Industry Association. Besøkt 20. februar 2011. 
  22. ^ «Gold & Platin». IFPI. 18. november 2003. Besøkt 7. mai 2007. 
  23. ^ «Certified Awards Search». British Phonographic Industry. 28. november 2003. Besøkt 20. februar 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]