Bodhidharma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bodhidharma, tretrykk av Yoshitoshi, 1887.

Bodhidharma (sanskrit: बोधिधर्म , kinesisk: 菩提達摩, pinyin: Pútídámó eller bare Dámó; japansk: ダルマ, Daruma, vietnamesisk: Bồ-đề-đạt-ma, fødsels- og dødsår varierer mellom forskjellige kilder) var en buddhistmunk og misjonær som ved slutten av 400-tallet introduserte eller skapte den buddhistiske skole som i Kina kalles chan (og som på norsk er mer kjent under sitt japanske navn, zen). Bodhidharma skal i Kina fremfor alt ha virket ved Shaolintemplet i dagens Henanprovins og han er foruten til chanbuddhismen også knyttet til kung fu og tedrikking.

Hans historisitet er riktignok delvis delvis på det rene, men det er egentlig ikke lett å si noe sikkert om hans liv og virke ettersom legendene om ham oppstod flere århundrer etter hans død og stadig vekk ble utbrodert. Men legendene tilsier at Bhodidharma var en tamilsk prins i Pallavadynastiet i Sør-India, som reiste til Kina for å misjonere bort kunnskap han tok med seg fra India. Denne kunnskapen bestod av blant annet kampsport og ikke minst medisin, som fortsatt blir brukt den dag i dag. Han blir i dag sett på som Kung Fu'ens far, og blir tilbedt over store deler av Øst-Asia.

Kjente tekster som er tilskrevet Bodhidharma, og som er oversatt til norsk er: Praksisbeskrivelsen: To innganger, Kretsløpstalen, Oppvåkningstalen og Gjennombruddstalen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bodhidharma, Ødegaard, Rune (oversetter og introduksjon): Veien er Zen: Bodhidharmas lære, krystiania 2013