Bocca Tigris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Humenbroen over Bocca Tigris
Bocca Tigris er markert på dette kartet over Perleflodens delta

Bocca Tigris («Tigerkjeften», kinesisk: 虎门, pinyin: Hǔmén, «Tigerporten», engelsk: The Bogue) er munnen av hovedgrenen av de mange elvegrenene i Perleflodens delta, der hvor Perlefloden tømmer seg i Sørkinahavet. Dette var et strategisk sted ved innseglingen til Kanton, og stredet var tungt befestet av kinesiske styrker. For vestlige handelsfolk var Bocca Tigris nærmest betrakte som innfarten til selve Kina, frem til andre byer enn Kanton på misten av 1800-tallet ble åpnet for handel.

Selve elvemunningen hadde befestninger på hver side, som det fremdeles er godt bevarte historiske minner av. På hver sin side av elvemunningen er det to små fjell, Store tigerfjell og Lille tigerfjell.

Flere av slagene under Den første opiumskrig ble utkjempet her. På landsiden på østsiden ligger den historisk viktige byen Humen. Her ble noen store partier opium innsmuglet av briter og amerikanere brent i 1839, og det var denne episoden som gav britene foranledningen til å gå til krig.

En av de traktater som britene ble istand til å gjennomtvinge ble inngått her i 1843. På engelsk kalles den for Boguetraktaten, men den kalles også for Humentraktaten. Med den sikret britene sine borgere eksempt rettsstatus fra kinesisk jurisdiksjon i sine konsesjonsenklaver.