Bob Fitzsimmons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bob Fitzsimmons

Robert James «Bob» Fitzsimmons (født 26. mai 1863 i Helston i Cornwall, Storbritannia, død 22. oktober 1917, i Chicago, USA) var verdensmester i tungvektsboksing 1897–1899.

Bob Fitzsimmons emigrerte til New Zealand som niåring sammen med sine foreldre og søsken. Familien slo seg ned i Timaru, der Bob arbeidet som smed i broren Jarrets smie.

Fitzsimmons ble verdensmester i tungvekt 17. mars 1897 gjennom å beseire verdensmester James J. Corbett på knockout i 14. runde, kampen gikk i Carson City, Nevada.

Det var planlagt en kamp i 1898 mellom tidligere verdensmester John L. Sullivan og Fitzsimmons i New York men kampen fant aldri sted på grunn av at det var innført forbud mot boksing i New York.

Men i 1899, Fitzsimmons og James J. Jeffries gikk en boksingskamp om verdensmestertittelen i New York, uten innblanding av politiet, sannsynligvis på en 'underground' klubb. Jeffries vant kampen, til tross for at Bob var storfavoritt, han slo knockout i runde 11 og ble dermed ny verdensmestere.

1902, var det returkamp om verdensmestertittelen mellom Jeffries og Fitzsimmons. I et forsøk på å bli den første bokseren som gjenerobret tungvektstittelen, gikk Fitzsimmons hardt ut og bombarderte Jeffries med slag. James fikk både nese- og kjevebenet brukket, men han kom tilbake og i runde åtte ble kampen avgjort ved at Jeffries vant på knockout.

Bob Fitzsimmons er medlem av International Boxing Hall of Fame.

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 James J. Corbett 
Verdensmester i Tungvekt
Etterfølger:
 James J. Jeffries