Blumenpflücken
Blumenpflücken (tysk for «blomsterplukking») var en aksjon i det det okkuperte Norge under andre verdenskrig, iverksatt av Gestapo i 1944-45, med det formål å diskreditere den norske motstandsbevegelsen.
Blumenpflücken var en del av Ernst Weiners planer om Gegenterror («mot-terror»). Aksjonen gikk ut på å kidnappe sentrale personer i norsk samfunnsliv, slik at det fremstod noe motstandsgrupper (ofte kommunistiske) stod bak. Ofrene ble så avhørt og tappet for informasjon før de ble drept.[1]
Reichskommisar Terboven opplyste i møte med Adolf Hitler i mai 1944 om det økende antallet likvidasjoner i Norge. Hitler ga klar melding: «Terror wird mit Terror gebrochen! Drei zu eins!» («Terror blir knust med terror! Tre mot en! (dvs. tre nordmenn for hver tysker eller NS-medlem som ble drept av motstandsbevegelsen)». Drapene skulle være speilbilder av hvordan de førstnevnte var drept. På denne tiden var Hitler brydd over Sveriges protester mot alle dødsdommene som ble avsagt i Norge. Terboven fikk dermed Hitlers fullmakt til å avsi dødsdommer i hemmelighet, uten å stille de tiltalte for en domstol. Hensynet til Tysklands omdømme i Sverige var trolig årsaken til at Terboven likevel modererte Hitlers ordre om tre for én til én for én.[2]
Et eksempel på et Blumenpflücken-offer var politimajor Einar Hærland, som ble likvidert av Weiner ved boligen sin i Oslo i juni 1944. I samtiden fikk Hjemmefronten skylden for drapet, noe som forvirret mange, siden Hærland var sjef for det sivile luftvern og ingen utpreget kollaboratør. Totalt ble 11 personer likvidert som en del av operasjonen, og det tok mange år før norske faghistoriske miljøer fullt ut forstod omfanget av Blumenpflücken. Dette gjør at flere av de 11 ofrene ofte finnes i lister over folk som ble drept av Hjemmefronten.[1] Ifølge Krigsleksikonet slo Blumenpflücken-strategien feil, og for flere av drapene ble det straks kjent i samtiden at Gestapo var de egentlige gjerningsmennene.[3]
Gestapofolk opplyste etter krigen at aksjonen var satt opp etter mønster fra Danmark, som imidlertid opplevde langt flere likvideringer foretatt både av motstandsbevegelsens folk og fra tysk side.[4] Spesielt mye oppsikt vakte drapene på Kaj Munk og Carl Henrik Clemmensen.
Personer likvidert under Blumenpflücken[rediger | rediger kilde]
| Sted | Dato | Drept | Gjerningsperson(er)[1] |
|---|---|---|---|
| Oslo | 12. juni 1944 | Einar Hærland | Weiner, Seuffert, Schüttauf |
| Holmenkollen | 24. juni 1944 | Sigurd Roll | Weiner, Seuffert, Schüttauf |
| Oslo | 1. juli 1944 | Gunnar Spangen | Weiner, Seuffert, Schüttauf |
| Valdres | 3. november 1944 | Nils Slåtto | Rishod, Dalen, Morio |
| Oslo | 4. november 1944 | Leif Svenning | Vierke |
| Oslo | 4. november 1944 | Kjell Magnussen | Dirrank, Becker, Beyer |
| Oslo | 25. november 1944 | Rolf Bache | Dirrank, Becker, Beyer |
| Oslo | 29. november 1944 | Kaare Shetelig | Damblo, Otto Olsen |
| Drammen | 4. desember 1944 | Finn Arheim | Nickerl, Guneng, Jacobsen |
| Oslo | 7. desember 1944 | Bjarne Arnesen | Vierke, Halbostad, Somdalen |
| Drammen | 6. januar 1945 | Georg Henrik Resch | Nickerl, (Grossmann) |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Moland, Arnfinn (1999). Over grensen?: Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Oslo: Orion. s. 282-285. ISBN 8245803375.
- ^ Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende (s. 93-94), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 47. ISBN 8202141389.
- ^ Blumenpflücken, NorgesLexi
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christopher Hals Gylseth: Operasjon Blumenpflücken: Gestapos hemmelige terrorplan. Aschehoug 2013, ISBN 978-82-03-29419-8.