Blossom Dearie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Margrethe Blossom Dearie (født 28. april 1928 i East Durham ved Albany i New York State, død 7. februar 2009) var en amerikansk jazzpianist og jazzsanger med norsk mor som ga ut flere plater og utferdiget flere jazzkomposisjoner.[1]

Blossom lærte piano og flyttet etter gymnaset til Manhattan der hun sang i storband ledet av Woody Herman og Alvino Rey. I perioden 1952–1956 drev hun egen vokaloktett i Frankrike med navnet «Blue Stars of France» (senere Swingle Singers) som i 1954 fikk en stor hit med en fransk-tekstet utgave av Lullaby of Birdland som jo ligger i New York. Ellers utga hun et titall plater i trioer og kvartetter, med kjente musikere som Ray Brown; seks av de på Verve Records som Norman Grantz hadde startet i 1956, det året hun forlot Paris for Greenwich Village. Utpå 60-tallet tilbrakte hun mye tid i London der det ble fire plater på britiske Fontana Records. Siden 1974 ga hun ut over femten plater på sitt eget plateselskap Daffodil Records.[2] Hun skrev filmmusikk til flere filmer og opptrådte i hjembyen frem til 2006.[3]

Dearie samarbeidet også med den norske jazzvokalist Karin Krog (født 1937), som i mars 1972 brakte henne til Dearies første konsert i Oslo med Spike Wells (født 1946) på trommer.[4] Dette avstedkom også en innspilling for norsk radio, sendt den 28. mai, 1972. På sin utgivelse As you are fra 1978 hadde Krog med Dearie sine komposisjoner «Isn't that the thing to do» og «I'm shadowing you», mens Asmund Bjørken i 1979 på Accordion Jazz my way spilte inn Dearie sin komposisjon «Sweet Georgie Fame» til ære for den britiske jazzpianist Georgie Fame (født 1946). I 1984 utkom Thorgeir Stubø's plate Jazz alive med Dearie's «I like you, you're nice». Blant Dearie's gode musikkollegaer var John Lennon,[5] og hennes «Hey John» til ære for Lennon ble i 1987 innspilt av Oslo 13 på plata Off balance.

På NRK Radio kunne man på 1980-tallet høre Blossom Dearie och Steve Dobrogosz trio på svensk radio P2.[6] Dearie og Krog opptrådte på amerikansk fjernsyn i 1981.[7] Programmet På pianokrakken med Blossom ble sendt i april 1987 på NRK Radio. Sammen med Terje Gewelt (født 1960) på bass, opptrådte hun på Engebret Café i Oslo i slutten av oktober, 1990.[8][9]

I 2012 utkom platen The Good Life, Celebrating Blossom Dearie med den norske jazzvokalist Tone Franck og trioen til den danske pianist Nikolaj Bentzon.

Hun ble i 1955 gift med den belgiske jazzfløytist Bobby Jaspar (1926–1963) som hun traff i Paris. Navnet Dearie Blossom kommer av det keltiske Dearie (av farens aner), mens Blossom referer til blomstring, hun var jo født på våren mens det blomstret.[10] Dette var like ved Albany, i byen East Durham der foreldrene bodde. Moren emigrerte fra Oslo[11] og møtte en bartender med skotske haner.[12]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En oversikt over hennes komposisjoner er å finne på Official Blossom Dearie
  2. ^ Ifølge den engelske Wikipedia var hun (Blossom Dearie) misfornøyd med interessen fra den tids plateselskaper, og gikk da hen og etablerte sitt eget plateselskap og ga ut flere plater innen hennes nisje.
  3. ^ Endel av filmene hun tonesatte er listet på http://blogssomdearie.blogspot.no/
  4. ^ Den britiske jazzbatterist Spike Wells (1946) hadde på denne tiden vært noen år inne i det norske jazzmiljø, ifølge Wivi-Ann Hultin gifter seg med britisk jazzmusiker i VG (signert Lise), den 27. juni 1969.
  5. ^ At Dearie var god venn med både Georgie Fame såvel som John Lennon er nevnt i en nekrolog publisert i britiske The Guardian.
  6. ^ Denne Steve Dobrogosz (født 1956) hadde i 1978 flyttet til Stockholm og innledet en periode med mye samarbeid også mot norske musikere som Radka Toneff.
  7. ^ At Dearie og Krog var på TV sammen med Bob Dorough (født 1923), fremkommer av Randi Hultins notis Eksentrisk på Sardines i Aftenposten den 19. januar, 1987.
  8. ^ Jazzjournalist Randi Hultin beskrev stemmen hennes (Dearie) som «tander og fascinerende», i forhåndsanmeldelsen Fire dager med Blossom i 1990, se Aftenposten Aften fra 29. oktober, 1990.
  9. ^ Bassisten Terje Gewelt var på denne tiden mere kjent i New York enn i Oslo, ifølge jazzanmelder Stein Kagge som i Blossom Dearie, stemning med stil fra Aftenpostens aftenutgave 2. november, 1990, også bemerket at Dearie's stemme var «sprø som det fineste kinesiske porselen».
  10. ^ I Marion MacPartland sitt intervju med Dearie fra 1985, uttaler Dearie forøvrig at Margrethe er av det norske fornavnet Margrete, selv om fødselsattesten og passet hadde litt variasjon på navnet.
  11. ^ Dette er Oslo i Norge. Den alternative påstand om at moren kom fra Oslo, Sweden er fremstilt blant annet på det anerkjente oppslagsverket www.answers.com som forøvrig ellers sammenstiller Dearie med Ella Fitzgerald og Sarah Vaughan, som for eksempel ikke akkompagnerte seg selv piano slik Blossom.
  12. ^ At Dearie var halvt norsk fremgår også i notatet Blossom Dearie: En rundtur i New York fra Morgenbladet den 11. mars, 2011, forfattet av den norske jazzvokalisten Karin Krog (født 1937) som ble venn med Dearie, efter å først ha blitt kjent på Ronnie Scotts i London på 1970-tallet.