Blonde (miniserie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blonde
Medvirkende Poppy Montgomery
Patricia Richardson
Patrick Dempsey
Kirstie Alley
Ann-Margret
Musikk Patrick Williams
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Produksjon
Produsent Ashley Aitken
Jay Firestone
Brad Gordon
Robert Greenwald
Adam Haight
Philip K. Kleinbart
Jacobus Rose
Elizabeth Selzer
Regi Joyce Chopra
Manus Joyce Carol Oates (roman)
Joyce Eliason
Klipp Deborah Zeitman
Lengde 240
Sending
Produksjon CBS
Utgitt 13. mai 2001 USA
Eksterne lenker

Blonde er en amerikansk miniserie fra 2001, basert på livet til skuespillerinnen Marilyn Monroe. Filmen er regissert av Joyce Chopra og produsert for TV-kanalen CBS. I hovedrollene spiller Poppy Montgomery, Patricia Richardson, Patrick Dempsey, Kirstie Alley og Ann-Margret. Manus er skrevet av Joyce Eliason, basert på romanen Blond, skrevet av Joyce Carol Oates, fra 2000.

Handling[rediger | rediger kilde]

Norma Jeane Baker tilbringer de første årene av livet sitt sammen med sin psykisk ustabile mor, Gladys Baker. Hennes mormor, Della Monroe, forsøker å ta seg av henne så godt hun kan, men hun dør mens Norma Jeane fortsatt er ung. Gladys nekter å fortelle Norma Jeane hvem hennes far er, og hun ender opp med å søke etter ham resten av livet. Etterhvert får Gladys et fullstendig sammenbrudd, og forsøker å skade Norma Jeane. Hun setter også fyr på leiligheten deres. Gladys ender opp på psykiatrisk sykehus, mens Norma Jeane blir plassert på barnehjem. Flere familier ønsker å adoptere henne, men Gladys nekter å gå med på dette. Hun ender til slutt opp i fosterhjem hos et ektepar. Når Norma Jeane kommer i tenårene begynner hun å få betydelig oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Hennes fostermor, Elsie, blir bekymret når til og med hennes ektemann sender Norma Jeane lange blikk. Løsningen på problemet blir å arrangere et ekteskap mellom Norma Jeane og Bucky Glazer, en ung mann fra samme området.

Norma Jeane er lykkelig den første tiden av ekteskapet, og forsøker å gjøre alt for å blidgjøre sin mann. Han på sin side mener at det blir litt i overkant. Selv om Bucky er sterk motstander av at Norma Jeane skal jobbe utenfor hjemmet, skaffer hun seg jobb på en fabrikk etter at han verver seg til handelsflåten. Der blir hun oppdaget av fotografen Otto Ose. Dette blir begynnelsen på en modellkarriere og slutten på ekteskapet hennes. Hun drømmer også om en skuespillerkarriere, men oppdager raskt at hun må by på kroppen sin for å få roller. Otto introduserer henne for agenten I.E. Shinn som hjelper henne med å få stadig mer betydningsfulle roller, samt en filmkontrakt. Dette fører til at hun endrer navn til Marilyn Monroe. Gjennom Otto møter hun også Cass, sønnen til Charlie Chaplin, som hun innleder et forhold til. Cass lever en bekymringsløs livsstil, med betydelige mengder piller og alkohol, og Marilyn adopterer flere av hans laster. Forholdet tar slutt da hun finner ham i seng med en ukjent kvinne og kameraten Eddie G.

Marilyn oppnår etterhvert filmstjernestatus, men hennes oppførsel på filmsettet blir også stadig mer bisarr. Likevel tjener hun såpass mye penger for filmselskapet at det ikke får negative konsekvenser for hennes videre karriere. En krise oppstår imidlertid da det kommer frem at Otto hadde tatt nakenbilder av henne noen år tidligere. Etter å ha unskyldt seg, minner Marilyn filmsjefene på at det finnes mer alvorlige ting i verden å engasjere seg i. Da Shinn dør like etterpå tror Marilyn at hun kan ha vært ansvarlig, og blir svært opprørt. Dette endrer seg da hun ved en tilfeldighet møter igjen Cass og Eddie G. på en fest. De tre innleder et forhold og flytter inn sammen. Marilyn blir gravid, men er usikker hvem av dem som er faren. Hun blir også tvunget til å innse at de to er alt for umodne til å ta seg av et barn, og hun får derfor filmselskapet til å arrangere en abort for henne.

Kort tid senere innleder Marilyn et forhold til en berømt baseballspiller. Selv om vennene hans mener at hun ikke er god nok for ham, ender det med ekteskap. Dette tar raskt slutt grunnet hans sjalusi og press om at hun skal bli husmor. Marilyn flytter deretter til New York for å studere skuespill hos Lee StrasbergActors Studio. Der møter hun en berømt dramatiker. Han er i utgangspunktet skeptisk til henne, men endrer oppfatning etter at de har fått snakket sammen. De to forelsker seg, og han skiller seg fra sin kone for å gifte seg med Marilyn i stedet. Hennes stadig mer ustabile psyke, og økende misbruk av piller og alkohol, går hardt utover forholdet. En midlertidlig opptur kommer da Marilyn blir gravid, men hun ender opp med å miste barnet. Senere blir hun oppsøkt av Eddie G. som forteller henne at Cass er død. Etter å ha blitt skilt for tredje gang innleder Marilyn et forhold til president John F. Kennedy, men innser at han sannsynligvis ikke kommer til å skille seg fra sin kone. Kort tid senere dør hun under mystiske omstendigheter.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Joyce Eliason baserte manuset på romanen Blond, skrevet av Joyce Carol Oates. Handlingen i miniserien var i stor grad tro mot handlingen i boken, og regissøren, Joyce Chopra, leste ofte scenen i boken like før den ble spilt inn.[1] På ett sentralt punkt skiller imidlertid handlingen i miniserien fra den i boken; Mens Oates bruker mye tid på konspirasjonsteorier om at Monroe ble myrdet, ble ikke dette tatt med i miniserien.[1]

Hovedrolleinnehaver Poppy Montgomery uttalte at hun anså Marilyn Monroe og Norma Jeane nesten som to ulike personer. Hun mente at Norma Jeane, som hun beskrev som «sårbar, skjør, men med ambisjoner», var den hun egentlig var.[1] Ettersom Monroe forvandlet seg selv i sminkestolen, mente Montgomery at det å se seg selv bli forvandlet hjalp henne i rollen.[1]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
2002 ADG Excellence in Production Design Award Beste produksjonsdesign til en TV-film eller miniserie Bernard Hides, Bernadette Wynack, Sally Shepherd og Thomas P. Wilkins Nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Nichols, Peter M. (13. mai 2001). «Inventing Marilyn, But Not From Scratch». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]