Blodveien (film)

Blodveien
	Generell informasjon
Sjanger	Krigsdrama
Utgivelsesår	1955
Prod.land	Norge / Jugoslavia
Lengde	94 min.
Språk	Norsk; Serbokroatisk
Aldersgrense	16 (Norge)
	Bak kamera
Regi	Kåre Bergstrøm; Radoš Novaković
Produsent	Arild Brinchmann; Mladen Todić; (produksjonsledere)
Manusforfatter	Sigurd Evensmo
Musikk	Predrag Milosević
Sjeffotograf	Ragnar Sørensen
Klipp	Nevenka Paskuljević
	Foran kamera
Medvirkende	Ola Isene; Andreas Bjarke; Tom Tellefsen; Milan Milosević
	Annen informasjon
Filmformat	Sort-hvitt
Prod.selskap	Norsk Film A/S; Avala Film
	Eksterne lenker
	IMDb · Norsk Filmografi

Blodveien (serbokroatisk: Krvavi put) er en norsk-jugoslavisk dramafilm fra 1955, regissert av Kåre Bergstrøm og Rados Novaković.^[1] Manuset ble skrevet av Sigurd Evensmo.^[1] Filmen hadde premiere i Norge 17. februar 1955.^[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Blodveien skildrer forholdene de jugoslaviske (de fleste serbere) slavearbeiderne og krigsfangene levde under i Nord-Norge i 1942 under andre verdenskrig, da tyskerne ville ha bygget den såkalte Blodveien (i dag blant annet en del av E6).

To lokale norske kamerater og anleggsarbeidere, Ketil og Ivar, ble arbeidsledere på veien etter press fra tyskerne. De hadde i forkant vært med å bygge den lille konsentrasjonsleiren som fangene senere bebodde, uten å skjønne hva de var med på. De fikk sympati med fangene som de prøvde å hjelpe de i den grad det var mulig. Rømningsforsøk ble hevnet hardt ved at tyskerne skjøt medfanger etterpå. Tyskerne, med den sadistiske Schwarz i spissen, terroriserte og drepte fanger på måfå omtrent daglig.

Ketils unge sønn Magnar kjedet seg hjemme på den lille fjellgarden og ville ut og bli noe. Han vervet seg for tyskerne og ble vakt på fangeleiren. Fangen Janko rømte fra leiren etter å ha blitt beskutt av Schwarz. Han fikk hjelp underveis etter den dramatiske flukten og var på vei over fjellet mot det frie Sverige da han ble tatt av Magnar og ført med gevær tilbake mot fangeleiren. Faren Ketil, som var ute for å hjelpe Janko, støtte på dem og det oppstod en konfrontasjon mellom far og sønn. Faren ville at alle tre skulle rømme til Sverige, men sønnen ville ikke. Etter et håndgemeng mellom faren og sønnen kom geværet mellom dem før det gikk av og såret sønnen dødelig. Filmen ender med at faren Ketil følger Janko til svenskegrensen og sier farvel med ordene «Frihet for mennesket».