Nettvingemygg

Nettvingemygg
	Blepharicera fasciata
	Nomenklatur
	Blephariceridae
	Populærnavn
	Nettvingemygg
	Hører til
	Mygg, ; Tovinger, ; Insekter
	Økologi
Antall arter:	330 i verden; 38 i Europa; ikke i Norge
Habitat:	Larvene i raskt rennende vann
Utbredelse:	Hele verden bortsett fra Antarktis, men mangler i Nord-Europa
	Inndelt i
	Liponeura; Bibiocephala; Philorus;

Nettvingemygg (Blephariceridae) er en liten familie av mygg med larver som lever i hurtig rennende vann. Familien finnes ikke i Norge, men noen arter finnes lenger sør i Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore, slanke mygg med et karakteristisk utseende. Hodet er stort med meget store fasettøyne som ofte dekker hele oversiden av hodet. Hos mange arter er fasettøynene delt i to deler, en øvre, rødaktig med store fasetter og en undre, svart med små fasetter. I dette trekket ligner de hårmygg, og en av slektene heter da også Bibiocephala = hårmygg-hode. Hos noen arter er fasettøynene tett dekket av lange hår. De har tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er lange og tynne, sylindriske, med 8-15 ledd. Munndelene er svært redusert hos noen slekter, mens andre har forlengede munndeler og drikker trolig nektar fra blomster. Munndelene er gjerne ulike hos de to kjønnene. Vingene er store, men spinkle og skjøre, og har karakteristiske tverr-rynker som gir dem en nettmønstret utseende. Beina er lange og tynne. Larvene er ulike alle andre tovingelarver. De er flate, og kroppen er delt opp i seks avsnitt. Midt under hvert avsnitt sitter en sugeskål, og på sidene et par vorteføtter som ender i noen kraftige børster.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene er sterkt spesialiserte for å leve i fossefall, stryk og rasktstrømmende fjellbekker. De bruker sugeskålene på undersiden til å holde seg fast til steiner eller annet bunnmateriale. De trenger glatte flater for å feste seg, og lever av å skrape alger, bakterier og annet organisk materiale fra steinene. Puppen er festet til steiner eller lignende. Når de voksne insektene klekkes, er vingene alt fullt utviklet, og de kan fly så snart de kommer til overflaten. De voksne er nokså kortlivet, lever gjerne 1-2 uker. Hunnene av mange arter er rovdyr, og fanger ulike slags små insekter som finnes ved vannet. Hunnene parer seg kort tid etter at de er klekket, og legger snart etterpå egg i små klynger limt fast til våte steiner, av og til under vann. Selv om disse myggene stort sett er sjeldne, kan de være en viktig del av økosystemet rundt fjellbekker, og det kan finnes opptil 1000 larver per kavdratmeter. Siden nettvingemyggene bare lever i rene, kjølige, oksygenrike bekker kan de være gode indikatorer på vannkvaliteten.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

orden Tovinger, Diptera
- underorden Mygg, Nematocera
  - overfamilie Blephariceroidea
    - familie Nettvingemygg, Blephariceridae
      - underfamilie Blepharicerinae
        stamme Apistomyiini
        slekt Aphromyia Courtney, 2015 - Madagaskar
        
        slekt Apistomyia Bigot, 1862 – sju arter i den palearktiske region, tre arter på øyer i Middelhavet
        Apistomyia aphrodite Zwick, 1978
        
        Apistomyia ariadne Zwick, 1978
        
        Apistomyia elegans Bigot, 1862
        
        slekt Horaia Tonnoir – tre asiatiske arter
        
        stamme Blepharicerini
        slekt Bibiocephala Osten Sacken – tre arter i den palearktiske region
        
        slekt Agathon von Röder – åtte arter i den palearktiske region
        
        slekt Philorus Kellogg – 18 arter i den palearktiske region
        
        slekt Dioptopsis Enderlein – tre arter i den palearktiske region; Balkan, Sardinia og Korsika
        Dioptopsis djordjevici (Komarek, 1932)
        
        Dioptopsis sardous Zwick, 1968
        
        Dioptopsis vernus Giudicelli, 1963
        
        slekt Asioreas Brodsky – fem arter i den palearktiske region
        
        slekt Liponeura Loew, 1844 – 44 arter i den palearktiske region, 30 arter i Sør- og Mellom-Europa
        
        slekt Blepharicera Macquart, 1843 – 13 arter i den palearktiske region, en art i Sør- og Mellom-Europa
        Blepharicera fasciata (Westwood, 1842)
        
        slekt Tianschanella Brodsky – 1 asiatisk art
        
        slekt Hapalothrix Loew, 1876 – 1 art i Mellom-Europa
        Hapalothrix lugubris Loew, 1876
        
        slekt Neohapalothrix Kitakami – 3 asiatiske arter
        
        slekt Elporia Edwards, 1915 - Sør-Afrika
      - underfamilie Edwardsininae – bare på den sørlige halvkulen
        slekt Edwardsina
        
        slekt Paulianina Alexander, 1952

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Courtney, Gregory W. (2017) Blephariceridae (Net-winged Midges or Torrent Midges). Side 487-496 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Courtney, G.W. 2000. Family Blephariceridae. Side 7-30 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appnedix. Science Herald, Budapest.
Nettressursen Fauna Europaea Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Nettvingemygg i Encyclopedia of Life
(en) Nettvingemygg i Global Biodiversity Information Facility
(en) Nettvingemygg hos Fauna Europaea
(en) Nettvingemygg hos Fossilworks
(en) Nettvingemygg hos ITIS
(en) Nettvingemygg hos NCBI
(en) Kategori:Blephariceridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Blephariceridae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

[1] Courtney, Gregory W. (2017) Blephariceridae (Net-winged Midges or Torrent Midges). Side 487-496 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

[1]