Blastocystis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blastocystis
Fire vanlige former av Blastocystis
Fire vanlige former av Blastocystis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Blastocystis
(Alexieff 1911) Brumpt, 1912,
Blastocystidae,
Blastocystida,
Blastocystae
Norsk(e) navn:
Hører til: Heterokontophyta,
Chromalveolata,
eukaryoter
Antall arter: 9
Habitat: parasittisk hos dyr
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:
  • se tekst
Se også: Blastocyst, et stadium i embryoutviklingen hos pattedyr.

Blastocystis (kalt Blastocystis hominis eller Blastocystis ratti før 2007)[1] er en protozo med verdensomspennede omfang. Parasitten kan infisere mage-tarmkanalen hos både mennesker og dyr.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Blastocystis har tidligere blitt klassifisert som en grønnsak, sopp, gjær og en cyste av en flagellate, men ble senere klassifisert som en protist.[2][3] Begrunnelsen var basert blant annet på at parasitten ikke vokste i gjær-medium og var sensitiv mot anti-parasitt midler som metronidazole(Flagyl) og emetine.[2][3] Ved hjelp av nyere moleklyære metoder har parasitten blitt plassert i gruppen Stramenopiles,[4][5] og er dermed i slekt med alger og diatomer.[6] Den nærmeste biologiske slektningen ser ut til å være Proteromonas lacertae.[4][5]

Biologi[rediger | rediger kilde]

De fire vanligste formene som oftest blir beskrevet er den vakuolære-, granuoluære-, amøbeoide- og cysteformen.

Cysteformen[rediger | rediger kilde]

Flere studier har rapportert cysteform av Blastocystis hominis. Allerede i 1996 ble det publisert en studie i Tropical Medicine & International Health at cysteformen var ganske så resistent mot Flagyl/Metrandinazole. En rekke studier har senere også vist at Blastocystis innfeksjoner ofte er resistent mot mono terapi med Flagy/Metrandinazole (se for eksempel Isolate of resistance of Blastocystis hominis to metrandinazole Tropical Medicine and International Health 1999.) som tradisjonelt har vært vanligste medisin skrevet ut mot Blastocystis hominis.

Studien publisert i Tropical Medicine & Internationa Health konkluderte med at man som et minimum bør behandle Blastocystis hominis også med et medikament som også er effektivt mot cysteformen, såkalt cysticidal drugs. Diloxanide Furoate har blitt nevnt i andre studier some et medikament som trolig kan ha god effekt også mot cysteformen. Kombinasjonsbehandling både med Flagyl/Metrandinazole plus Diloxanide Fluroate har i følge publiserte studier gitt blandet resultat, det vil si noen har blitt bra, men ikke alle.

Vakuolære[rediger | rediger kilde]

Den vakuolære formen er den som oftest blir observert ved mikroskopi av laboratoriekultur og avføringsprøver. Størrelsen varierer fra 2 μm til mer enn 200 μm i diameter, med gjennomsnitt mellom 4 og 15 μm diameter.[7] Karakteristisk for formen er en stor sentral vakuole som opptar ca. 90% av cellens volum.[8][7] Dette gjør at cytoplasmaet og organellene blir lokalisert i et tynt ytre lag som noen ganger kan være vanskelig å oppdage ved mikroskopi.[9] Organeller er ofte lokalisert i "fortykkede" regioner på motsatte sider av cellen.[9]

Granuloære[rediger | rediger kilde]

Den granuloære likner på den vakuolære bortsett fra at den i granuloære formen finnes granuler i cytoplasma og/eller i den sentrale vakuolen.[9].

Amøbeoide[rediger | rediger kilde]

Denne formen er sjeldent rapportert.[9] Likevel, Tan K.S.W et.al. har med suksess dyrket frem denne formen på "soft agar".[10][11][12][13] Dunn et.al.[14] har gjort en detaljert studie av den amøbeoide formen av Blastocystis. Cellene blir beskrevet som 2,6-7,8 μm i størrelse ofte med "pseudopods"(en bevegelsesmekanisme). Lysosom-liknende strukturer som inneholdt konsumerte bakterier ble også funnet inne i cytoplasma. Dermed er det mulig denne formen har en næringsfunksjon for parasitten.[9]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Oftest observerte symptomer er:

Andre observerte symptomer:


En rekke studier publisert over de siste 20 år viser at det er god grunn til å tro at Blastocystis hominis kan gi mageproblemer som ofte kan forveksles med såkalt Irritabel tarm syndrom. Blastocystis hominis er også rapportert og kunne gi uspesifikke hund problemer som kommer og går, smerter og plager i ledd og muskler, samt kronisk utmattelse.

Mange leger mener at Blastocystis er ikke patogen på tross av den store mengde med publiseringer som kraftig antyder at Blastocystis trolig er patogen. Det er dokumentert minst 9 ulike sub-typer av Blastocystis hominis, noen av disse er muligens mer patogene enn andre, noe som muligens kan forklare at noen har betydelige symptomer mens andre som er kroniske bærere av Blastocystis hominis ikke har symptomer. Lengden på innfeksjonen kan muligens også spille en rolle. Personer i relativ ung alder (under 40) som har Blastocystis hominis har ofter mindre symptomer enn de over 40.

"Irritable bowle syndrom: A review on the role of intestinal protozoa and the importance of their detection and diagnosis" International Journal of Parasitology 37 (2007)

"Infective arthitis due to Blastocystis hominis" Annals of the Rheumatic Diseases (1990)

"Blastocystis sp. subtype 2 detection during recurrence of gastrointestinal and urticarial symptoms" Parasitology International (2010)

Diagnostisering[rediger | rediger kilde]

Diagnose av Blastocystis hominis har vist seg å være relativt vanskelig. Ikke minst er det få leger som ser ut til å være oppdatert på den store mengde forskning som er publisert rundt denne parasitten de siste 10 til 20 år.

Blastocystis hominis er vanligst og diagnostisere ved påvisning av parasitten fra avføringsprøver. De fleste laberatorier benytter imidlertid mikroskopi (ved burk av for eksempel trichrome stain). Detektering av Blastocystis hominis i innfiserte individer ved hjelp av mikroskopi har imidlertid vist seg og ha veldig lav detekteringsrate (sensitivitet) i følge nyere forskning. I følge en studie publisert i Parasitologist United Journal i 2008 har mikroskop metoden kun ca 60% detekteringsrate i individer som faktisk har Blastocystis hominis, dyrking av Blastocystis hominis har ca 90% detekteringsrate sett opp i mot PCR (Polymerase chain reaction ) som ble benyttet som gullstandard i denne undersøkelsen. For å få tilstrekkelig hoy detekteringsrate i metoden som de fleste laberatorier benytter kan det derfor være nodvendig og ta en lang serie med avforingsprøver fra samme person for dermed og forbedre senistivitetn på denne testen.

Svært få laberatorier tilbyr PCR som test metode til pasienter, men har blitt brukt i forsknigsammenheng og benyttes av enkelte komersielle laberatorier i USA.

Amany, R. go Eida. M. (2008) "Indentification of Blastocystis hominis in Patients with Irritable Bowel Syndrom using Microscopy and Culture Compared to PCR," Parasitologis United Journal, Vol. 1. No 2. July – December 2008

Blastocystis hominis parasitten er også overasskende blitt funnet i leddveske hos pasient (dette hos pasienter som i utgangspunktet ikke har nedsatt immunforsvar) (Rawlins M., Didier M., og DeCeular, K. (1990) Infective arthirtis due to Blastocystis hominis," Annals of the Rheumatic Diseases, 49.) med klage over leddsmerter (ledd gikt). Om dette dreier seg om noen få untakstilfeller, eller om Blastocystis hominis faktisk kan være betydelig underapportert i leddveske hos folk med ledd problemer er uklart siden man normalt ikke vil lete etter denne parasitten i leddveske, men kun i avføring. Mer forskning trengs tydeligvis på dette området.

Smitte/Overføring[rediger | rediger kilde]

Parasitten smitter på fecal-oral måte via cystestadiet.[31][32]

Flere studier har spekulert i om vann kan være en måte for overføring av parasitten.[33][34][35][36][37]

Cystestadiet av Blastocystis har vist seg å overleve opptil 19 dager ved normale temperaturer,[38] 1 måned ved 25°C og 2 måneder ved 4°C[32]. Studier av cystestadiet av Blastocystis har vist at parasitten kan overleve tradisjonelle renseteknikker ved vannrensenalegg. En studie har vist at cystestadiet er resistent mot klor.[39]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

I 2002 til 2004 (publisert i 2006) ble den første storskala undersøkelsen på utbredelse av Blastocystis hominis foretatt i USA. Studien viser at ca. 11% av befolkningen i USA er bærere av Blastocystis hominis. Det virkelige tallet er trolig større ettersom metodene som ble benyttet for testing har for lav sensitivitet til å detektere alle som har Blastocystis hominis.

En mindre studie i Tyrkia fra 2007 viste at ca. 12% av befolkningen der har Blastocystis hominis.

Det ser ikke ut til at noen publiserte studier foreliger på forekomsten av Blastocystis hominis i Norge, men det er mange grunner til å tro at den ikke er så veldig forskjellig fra det man finner i USA, men dette bør det forskes på.

"The Epidemiology of Blastocystis hominis in the United States" Research Journal of Parasitology, (2006)

"Characteristics of Blastocystis hominis infection in a Turkish university hospital." Turkiye Parazitol Derg. 2007;

Patogenitet/virulens[rediger | rediger kilde]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Center for Digestive Diseases i Sydney, Australia har rapportert suksesfull behandling av Blastocystis ved bruk av tripple behandling bestående av 10 dager med secnidazole (400 mg tds), furazolidone (100 mg tds), og nitazoxanide (500 mg bid) -- plus doxycycline (50 mg bid).

Kilde Reuters

http://www.bhomcenter.org/info/BORODY_2007_DRUG_COMBINATION.pdf

Center for Digestive Diseases har utviklet to ulike typer "tripple antibiotika" behandlinger som i folge CDD har ganske så høy grad av suksess ved å fjerne parasitten Blastocystis hominis fra innfikserte pasienter. Passienter behandles for Blastocystis hominis bør testes igjen 4 til 6 uker etter avsluttet behandling. PCR tester er i følge litteraturen og foretrekke da mikroskopi (med trichome fargebehandling eller tilsvarende) har vist seg og kun ha ca. 60% sjans til å finne Blastocystis hominis i individer som faktisk er bærere av parasitten (Indentification of Blastocystis hominis in Patients with Irritable Bowle Syndrom using Microscopy and Culture Compared to PCR, Parasitologis United Journal Vol.1, No 2. Desember 2008).

I en oppsumerings studie i Journal of Clinical Gastroenterology 2010 (Stensvold, C., go Smith, H. go Nagel, R. 2010: "Eradiction of Blastocystis Carriage With Antimicobials: Reality or Delusion?") konkluderes det med at flere studier har vist at Blastocystis kan være resistent til mono terapi med Metrandinazole/Flagy. Studien konkluderer med at behandling for Blastocystis hominis er langt fra enkel og at mer forskning er høyst nødvendig for å finne optimal effektiv behandling.

Sammenhenger med andre sykdommer[rediger | rediger kilde]

Flere studier har antydet at en god andel av passienter med diagnosen irritabel tarm i relatiteten skyldes at de har Blastocystis hominis innfeksjon. Endel leger er uenig i dette. Det har også blitt foreslått at god endel av personer med såkalt Gulf War Syndrom faktisk har blitt innfeksert av Blastocystis hominis.

Aktive forskningsgrupper[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Blastocystis – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stensvold CR, Suresh GK, Tan KS, Thompson RC, Traub RJ, Viscogliosi E, Yoshikawa H, Clark CG. (2007): «Terminology for Blastocystis subtypes- a consensus» – Trends Parasitol., nr. 23, utgave 3, s. 93-6.
  2. ^ a b Zierdt CH. (1991): «Blastocystis hominis--past and future.» – Clin Microbiol Rev., nr. 4, seksjon 1, s. 61-79.
  3. ^ a b Zierdt CH, Donnolley CT, Muller J, Constantopoulos G. (1988): «Biochemical and ultrastructural study of Blastocystis hominis.» – J Clin Microbiol., nr. 25, seksjon 5, s. 965-70.
  4. ^ a b Arisue N, Hashimoto T, Yoshikawa H, Nakamura Y, Nakamura G, Nakamura F, Yano TA, Hasegawa M. (2002): «Phylogenetic position of Blastocystis hominis and of stramenopiles inferred from multiple molecular sequence data..» – J Eukaryot Microbiol., nr. 49, seksjon 1, s. 42-53.
  5. ^ a b Hoevers JD, Snowden KF. (2005): «Analysis of the ITS region and partial ssu and lsu rRNA genes of Blastocystis and Proteromonas lacertae.» – Parasitology, nr. 131, s. 42-53.
  6. ^ Stensvold CR, Arendrup MC, Nielsen HV, Mølbak K. (2008): «[www.ugeskriftet.dk/LF/UFL/2009/34/pdf/VP09080452.pdf "Blastocystis - an enigmatic parasite" /"Blastocystis - en gådefuld parasit"]» (Dansk)Ugeskr Laeger., nr. 171, seksjon 34, s. 2388-90.
  7. ^ a b Stenzel, D. J., and P. F. Boreham (1996): «Blastocystis hominis revisted» – Clin.Microbiol. Rev., nr. 9, s. 563-584.
  8. ^ MacPherson, D. W., and W. M. MacQueen. (1994): «Morphological diversity of Blastocystis hominis in sodium acetate-acetic acid-formalin-preserved stool samples stained with iron hematoxylin.» – J. Clin. Microbiol., nr. 32, s. 267-268.
  9. ^ a b c d e Kevin S. W. Tan (2008): «New Insights on Classification, Identification, and Clinical Relevance of Blastocystis spp.» – Clin.Microbiol. Rev., nr. 21, utgave 4, s. 639-665.
  10. ^ Chen, X. Q., M. Singh, L. C. Ho, S. W. Tan, G. C. Ng, K. T. Moe, and E. H. Yap. (1997): «Description of a Blastocystis species from Rattus norvegicus.» – Parasitol. Res., nr. 83, s. 313-318.
  11. ^ Tan, K. S., J. Howe, E. H. Yap, and M. Singh. (2001): «Do Blastocystis hominis colony forms undergo programmed cell death?» – Parasitol. Res., nr. 87, s. 362-367.
  12. ^ Tan, S. W., M. Singh, K. T. Thong, L. C. Ho, K. T. Moe, X. Q. Chen, G. C. Ng, and E. H. Yap. (1996): «Clonal growth of Blastocystis hominis in soft agar with sodium thioglycollate.» – Parasitol. Res., nr. 82, s. 737-739.
  13. ^ Tan, S. W., M. Singh, E. H. Yap, L. C. Ho, K. T. Moe, J. Howe, and G. C. Ng. (1996): «Colony formation of Blastocystis hominis in soft agar.» – Parasitol. Res., nr. 82, s. 375-377.
  14. ^ Dunn, L. A., P. F. Boreham, and D. J. Stenzel. (1989): «Ultrastructural variation of Blastocystis hominis stocks in culture.» – Int. J. Parasitol., nr. 19, s. 43-56.
  15. ^ a b c El-Shazly, A. M., A. A. Abdel-Magied, S. N. El-Beshbishi, H. A. El-Nahas, M. A. Fouad, and M. S. Monib. (2005): «Blastocystis hominis among symptomatic and asymptomatic individuals in Talkha Center, Dakahlia Governorate,Egypt.» – J. Egypt. Soc. Parasitol., nr. 35, s. 653-666.
  16. ^ a b c d Kaya, S., E. S. Cetin, B. C. Aridogan, S. Arikan, and M. Demirci. (2007): «Pathogenicity of Blastocystis hominis, a clinical reevaluation.» – Turkiye Parazitol., nr. 31, s. 184-187.
  17. ^ a b Suresh, K., and H. Smith. (2004): «[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15168139 Comparison of methods for detecting Blastocystis hominis.]» – Eur. J. Clin. Microbiol. Infect. Dis., nr. 23, s. 509-511.
  18. ^ a b c Tasova, Y., B. Sahin, S. Koltas, and S. Paydas. (2000): «Clinical significance and frequency of Blastocystis hominis in Turkish patients with hematological malignancy.» – Acta Med., nr. 54, s. 133-136.
  19. ^ a b Rossignol, J. F., S. M. Kabil, M. Said, H. Samir, and A. M. Younis. (2000): «Effect of nitazoxanide in persistent diarrhea and enteritis associated with Blastocystis hominis.» – Clin. Gastroenterol. Hepatol., nr. 3, s. 987-991.
  20. ^ a b c Gupta, R., and K. Parsi. (2006): «Chronic urticaria due to Blastocystis hominis.» – Australas. J. Dermatol., nr. 47, s. 117-119.
  21. ^ a b c d Sheehan DJ, Raucher BG, McKitrick JC (1986): «Association of Blastocystis hominis with signs and symptoms of human disease» – J. Clin. Microbiol, nr. 24, seksjon 4, s. 548-550.
  22. ^ Armentia, A., J. Mendez, A. Gomez, E. Sanchis, A. Fernandez, R. de laFuente, and P. Sanchez. (1993): «Urticaria by Blastocystis hominis. Successful treatment with paromomycin» – Allergol. Immunopathol., nr. 21, s. 149-151.
  23. ^ Biedermann, T., K. Hartmann, A. Sing, and B. Przybilla (2002): «Hypersensitivity to non-steroidal anti-inflammatory drugs and chronic urticaria cured by treatment of Blastocystis hominis infection.» – Br. J. Dermatol., nr. 146, s. 1113-1114.
  24. ^ Valsecchi, R., P. Leghissa, and V. Greco. (2004): «Cutaneous lesions in Blastocystis hominis infection.» – Acta Derm. Venereol., nr. 84, s. 322–323.
  25. ^ Giacometti, A., O. Cirioni, L. Antonicelli, G. D’Amato, C. Silvestri, M. S. Del Prete, and G. Scalise. (2003): «Prevalence of intestinal parasites among individuals with allergic skin diseases.» – J. Parasitol., nr. 89, s. 490–492.
  26. ^ Pasqui, A. L., E. Savini, M. Saletti, C. Guzzo, L. Puccetti, and A. Auteri. (2004): «Chronic urticaria and Blastocystis hominis infection: a case report» – Eur. Rev. Med. Pharmacol. Sci., nr. 8, s. 117–120.
  27. ^ Katsarou-Katsari, A., C. M. Vassalos, K. Tzanetou, G. Spanakos, C. Papadopoulou, and N. Vakalis. (2008): «Acute urticaria associated with amoeboid forms of Blastocystis sp. subtype 3.» – Acta Derm. Venereol., nr. 88, s. 80–81.
  28. ^ Cassano, N., B. M. Scoppio, M. C. Loviglio, and G. A. Vena. (2005): «Remission of delayed pressure urticaria after eradication of Blastocystis hominis.» – Acta Derm. Venereol., nr. 85, s. 357–358.
  29. ^ Kick, G., F. Rueff, and B. Przybilla. (2005): «Palmoplantar pruritus subsiding after Blastocystis hominis eradication.» – Acta Derm. Venereol., nr. 82, s. 60.
  30. ^ Micheloud, D., J. Jensen, E. Fernandez-Cruz, and J. Carbone. (2007): «Chronic angioedema and Blastocystis hominis infection.» (Spansk)Rev. Gastroenterol. Peru, nr. 27, s. 191-193.
  31. ^ Nimri L, Batchoun R. (1994): «Intestinal colonization of symptomatic and asymptomatic schoolchildren with Blastocystis hominis.» – J Clin Microbiol., nr. 32, s. 2865-6.
  32. ^ a b Yoshikawa H, Yoshida K, Nakajima A, Yamanari K, Iwatani S, Kimata I. (2004): «Fecal-oral transmission of the cyst form of Blastocystis hominis in rats.» – Parasitol Res., nr. 94, s. 391-6-6.
  33. ^ Taamasri P, Mungthin M, Rangsin R, Tongupprakarn B, Areekul W, Leelayoova S. (2000): «Transmission of intestinal blastocystosis related to the quality of drinking water.» – Southeast Asian J Trop Med Public Health., nr. 31, s. 112-117.
  34. ^ Leelayoova S, Rangsin R, Taamasri P, Naaglor T, Thathaisong U, Mungthin M. (2004): «Evidence of waterborne transmission of Blastocystis hominis.» – Am J Trop Med Hyg., nr. 70, s. 658-62.
  35. ^ Suresh K, Smith HV, Tan TC. (2005): «Viable blastocystis cysts in Scottish and Malaysian sewage samples.» – Appl Environ Microbiol., nr. 71, s. 5610-20.
  36. ^ Nimri LF. (1993): «Evidence of an epidemic of Blastocystis hominis infections in preschool children in northern Jordan.» – J Clin Microbiol., nr. 31, s. 2706-8.
  37. ^ Moe KT, Singh M, Howe J, Ho LC, Tan SW, Chen XQ, Ng GC, Yap EH. (1997): «Experimental Blastocystis hominis infection in laboratory mice.» – Parasitol Res., nr. 83, s. 319-25.
  38. ^ Moe KT, Singh M, Howe J, Ho LC, Tan SW, Ng GC, Chen XQ, Yap EH. (1996): «Observations on the ultrastructure and viability of the cystic stage of Blastocystis hominis from human feces.» – Parasitol Res., nr. 82, s. 439-44.
  39. ^ Zaki M, Zaman V, Sheikh NA. (1996): «Resistance of blastocystis hominis cysts to chlorine.» – J Pak Med Assoc., nr. 46, s. 178-9.