Blanus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blanus
iberisk ormeøgle
iberisk ormeøgle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Blanus
Wagler, 1830
Norsk(e) navn:
Hører til: ormeøgler,
skjellkrypdyr,
firbente virveldyr
Antall arter: 5
Habitat: gravende
Utbredelse: Middelhavsområdet
Arter:

Blanus er en slekt av ormeøgler som forekommer i Middelhavsområdet.

De lever underjordisk og har de samme tilpasningene til en slikt liv som andre ormeøgler. Lemmer mangler, og øynene er sterkt reduserte. Hodet har en butt form.

Tidlige systematikere antok at slekten hadde to arter: iberisk ormeøgle (B. cinereus) i Portugal, Spania og Marokko; og anatolisk ormeøgle (B. strauchii) fra de sørøstlige øyene i Egeerhavet gjennom det sørlige Anatolia til Levanten og Nord-Irak, men nyere studier har ført til oppsplitting. Anatolisk ormeøgle deles i tre underarter. De nordafrikanske formene regnes som to selvstendige arter, Blanus mettetali og B. tingitanus. Det er to godt adskilte kladerDen iberiske halvøy, og i 2009 ble det beskrevet en ny art herfra, B. mariae.[1][2]

Følgende kladogram viser slektskapet mellom de nålevende artene:

   Blanus   



Blanus cinereus s.s.



Blanus mariae





Blanus tingitanus



Blanus mettetali





Blanus strauchi




Blanus ble tidligere regnet til familien Amphisbaenidae (egentlige ormeøgler). En fylogenetisk studie basert på morfologi fra 2003 viste at Blanus er fjernt beslektet med andre ormeøgler, og slekten ble plassert i en egen familie, Blanidae.[3] Molekylærgenetiske metoder har i ettertid bekreftet at Blanus utgjør en egen gren på ormeøglenes stamtre. De nærmeste slektningene er de to artene i slekten Cadea, som er endemisk for Cuba.[4]

Fossile rester av Blanus er funnet mange steder i Europa. Det eldste funnet er fra eocen (55 millioner år) og er gjort i England. Fra midten av miocen kjenner man Blanus sp. i Frankrike og Blanus antiquus i Tyskland og Østerrike.[1] Blanus gracilis hadde en vid utbredelse i sen miocen og fantes både på Sardinia og i Tsjekkia og Romania.[5][6] I Sør-Italia levde Blanus helt fram til tidlig pleistocen.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b E.M. Albert, R. Zardoya og M. García-París (2007). «Phylogeographical and speciation patterns in subterranean worm lizards of the genus Blanus (Amphisbaenia: Blanidae)». Mol. Ecol., 16 (7), s. 1519–1531. doi:10.1111/j.1365-294X.2007.03248.x. ISSN 1365-294X. PMID 17391273. 
  2. ^ E.M. Albert og A. Fernández (2009). «Evidence of cryptic speciation in a fossorial reptile: description of a new species of Blanus (Squamata: Amphisbaenia: Blanidae) from the Iberian Peninsula». Zootaxa (2234), s. 56–68. ISSN 1175-5334. 
  3. ^ M. Kearney (2003). «Systematics of the Amphisbaenia (Lepidosauria: Squamata) based on morphological evidence from recent and fossil forms». Herpetological Monographs, 17 (1), s. 1–74. doi:10.1655/0733-1347(2003)017%5B0001:SOTALB%5D2.0.CO;2. ISSN 1938-5137. 
  4. ^ N. Vidal og S.B. Hedges (2009). «The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians». C. R. Biologies, 332 (2–3), s. 129–139. doi:10.1016/j.crvi.2008.07.010. ISSN 1631-0691. 
  5. ^ M. Venczel og B. Sanchíz (2006). «Lower Miocene amphibians and reptiles from Oschiri (Sardinia, Italy)». Hantkeniana, 5, s. 72–75. 
  6. ^ M. Venczel og E. Știucă (2008). «Late middle Miocene amphibians and squamate reptiles from Tauț, Romania». Geodiversitas, 30 (4), s. 731–763. ISSN 1280-9659. 
  7. ^ M. Delfino (1997). «Blanus from the Early Pleistocene of Southern Italy: another small tessera from a big mosaic». I W. Böhme, W. Bischoff og T. Ziegler. Herpetologica Bonnensis. Bonn: SEH. s. 89–97. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Blanus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Blanus – detaljert artsinformasjon