Blanche Bingley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blanche Bingley Hillyard (født 3. november 1863 i Greenford, Middlesex, England død 6. august 1946) var en britisk, kvinnelig tennisspiller.

Hillyard (frem til 1888 frk. Bingley) vant singletittelen for damer i Grand Slam-turneringen Wimbledon seks ganger, og hun var i ytterligere sju finaler. Tretten singlefinaler i Wimbledon er fremdeles rekord. Miss Bingley vant sin første tittel i 1886 da hun i finalen beseiret Maud Watson som hadde vunnet tittelen to ganger. Året før hadde hun tapt mot just Maud Watson i finalen og i 1984, i den første damesingleturneringen i Wimbledon tapte hun også mot Watson men da i semifinale.

Miss Bingley møtte som tittelforsvarer i 1887, den 15-årige Lottie Dod, i Wimbledons Challenge Round, i en turnering med kun seks damer i singleturneringen. Dod som hadde gått i lære hos brødrene William Renshaw og Ernest Renshaw og tilegnet seg en moderne spilleteknikk med serve og smash over hodet og angrepsspill fremme ved nettet. Bingley var sjanseløs og tapte finalen med 2-6, 0-6. I finalen året etter møttes de igjen i Wimbledon-finalen, Dod vant denne gangen også. De møttes i ytterligere tre finaler i Wimbledon, 1891, 1892 og 1893 med samme vinner; Charlotte Dod. Hun lyktes aldri å vinne over Dod.

Men Blanche Hillyard vant tross det singletittelen i Wimbledon flere ganger, i 1889 mot Lena Rice, 1894 mot Edith Austin og i årene 1897, 1899 og 1900 mot Charlotte Sterry (født Cooper). Hun deltok i hele 24 Wimbledonmesterskap og siste gangen, i 1912, da hun var 48 år nådde hun semifinalen.

Hun vant også singletittelen i Irish Open i årene 1888, 1894 og 1897. Det tyske mesterskapet vant hun to ganger, i 1897 og 1900.

Grand Slam-titler[rediger | rediger kilde]