Black Tigers

Black Tigers er spesialstyrker tilhørende LTTE som utfører selvmordsaksjoner for å nå sine mål. De er ansett for å være blant de beste og farligste selvmordsstyrkene i verden. Mer enn 240 Black Tigers har omkommet i forskjellige aksjoner på land og til sjøs; nesten alle i Sri Lanka. Blant deres ofre er tidligere statsminister i India, Rajiv Gandhi, og tidligere president i Sri Lanka, Ranasinghe Premadasa.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

LTTEs første selvmordsbomber var «Captain Miller». Den 5. juli 1987 kjørte han en liten lastebil med eksplosiver inn i en av regjeringsstyrkenes militærleirer på Jaffnahalvøya og sprengte seg selv og om lag 40 regjeringssoldater. Av de mest kjente aksjonene til Black Tigers er drapet på den tidligere indiske statsministeren Rajiv Gandhi. Han ble drept av en kvinnelig selvmordsbomber, i tillegg til 16 uskyldige tilskuere. Et annet kjent offer var Sri Lankas president Ranasinghe Premadasa, ved den aksjonen ble 23 tilskuere også drept.

I januar 1996 utførte LTTE sin til da dødeligste selvmordsaksjon, mot Sri Lankas sentralbank; 90 ble drept og 1 400 skadet. I oktober 1997 sprengte en selvmordsbomber seg ved Colombos World Trade Center, 18 ble drept. I januar 1998 sprengte en selvmordsbomber en lastebil med eksplosiver i Kandy og skadet et viktig buddhistisk tempel. I 1999 sprengte en selvmordsbomber seg under et valgkampmøte, president Chandrika Kumaratunga overlevde men mistet synet på høyre øye.

Black Tigers i dag[rediger | rediger kilde]

LTTE holder sine «Black Tigers»-enheter i aktiv beredskap, dette kan blant annet sees ved minneseremoniene på «Black Tigers Day», som feires hvert år på den 5. juli. LTTE-kadre som melder seg frivillig til «Black Tigers» får omfattende trening, men det antas at de etter endt trening returnerer til sine vanlige enheter uten å avsløre sin nye rolle. De blir så beordret om nødvendig, og som en siste ære får de et måltid med LTTEs leder Velupillai Prabhakaran.

«Black Tigers» er ansett for å være verdens mest effektive enhet i sitt slag og er som resten av LTTE sekulære og nasjonalister, ikke drevet av religiøs fanatisme. Dannelsen av «Black Tigers» er basert på LTTEs studier av asymmetrisk krigføring; man bruker høyt motiverte soldater som selvmordsbombere for å balansere regjeringsstyrkenes større ressurser.

Etter selvmordbomberens død blir familiene til «Black Tigers» tatt vare på av LTTE og den døde kaderens foto blir utstilt ved markeringen av «Black Tigers Day».

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Balasingham, Anton. (2004) War and Peace – Armed Struggle and Peace Efforts of Liberation Tigers, Fairmax Publishing Ltd, ISBN 1-903679-05-2
Narayan Swamy, M. R. (2002) Tigers of Lanka: from Boys to Guerrillas, Konark Publishers; 3rd ed. ISBN 81-220-0631-0
Pratap, Anita. (2001) Island of Blood: Frontline Reports From Sri Lanka, Afghanistan and Other South Asian Flashpoints. Penguin Books, ISBN 0-14-200366-2
de Votta, Neil. (2004) Blowback: Linguistic Nationalism, Institutional Decay, and Ethnic Conflict in Sri Lanka. Stanford University Press, ISBN 0-8047-4924-8
Pape, Robert A. (2005) Dying to Win : The Strategic Logic of Suicide Terrorism. Random House. ISBN 1-4000-6317-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]