Black Friday

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En suffragett blir arrestert av britisk politi i London 1910-1915. Suffragettene var radikale, kvinnelig stemmerettsforkjempere. Storbritannia fikk stemmerett for kvinner først i 1928.

Black Friday (engelsk for «Den svarte fredagen») var en begivenhet 18. november 1910, der omtrent 300 suffragetter demonstrerte utenfor Underhuset i London da den britiske statsministeren H.H. Asquiths liberale regjering ikke greide å få gjennom en lov som ville gi noen kvinner retten til å stemme under valget for første gang noensinne.

Selv om lovforslaget ikke ble endelig avvist, indikerte Asquith at Underhuset ikke lenger ville bruke tid på forslaget. Som et svar på dette sendte Women's Social and Political Union (WSPU) en delegasjon på rundt 300 kvinner, som ble angrepet da de prøvde å springe forbi politiet. De ble møtt av en rundt seks timer lang mishandling av politiet hvor kvinner ble slått, banket opp, kastet mot bakken, sparket, og fikk ansiktene skrubbet mot gjerdet i fullt utsyn fra Underhuset. Det var også omfattende rapporter om at politiet bedrev seksuelt mishandling og overgrep.[1] Asquiths bil ble vandalisert som en reaksjon på hvordan kvinnene ble behandlet. Hendelsen var en større flause for Winston Churchill, som på denne tiden var innenriksminister. Minst to kvinner døde som følge av de skader fikk av politiet.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Hendelsene på Black Friday var en stor PR-krise for regjeringen, da pressen tok suffragettenes side, og publiserte fotografier av politiet som angrep ubevæpnede kvinnelige demonstranter. Politiets handlingsmåte kom under sterk kritikk.[2][3] Etter Black Friday annonserte Asquith at om Det liberale partiet ble valgt inn under det neste valget, skulle de få gjennom et lovforslag som lot kvinner stemme. WSPU nektet dette, da de mente at det kun var et forsøk på å dekke sine spor og trekke stemmer.

Dette var den første gangene suffragettenes protester ble møtt med fysisk vold, men den britiske befolkningen støttet stort sett dette, da holdningen til kvinnenes kampanje i den perioden var ganske motstridende. Minst to kvinner døde som et resultat av politivold, og to hundre kvinner ble arrestert.[4] En annen kvinne, Mary Clarke og søster av Emmeline Pankhurst, som hadde blitt hardt mishandlet av politiet, og arrestert for steinkasting noen dager senere, døde etter å ha blitt løslatt fra fengselet juledagen 1910.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «den svarte fredagen» finnes i mange sammenhenger og ulike kontekster, blant annet:

Også blant annet fredag den trettende, en ulykkesdag ifølge vestlig «hverdagsovertro», og langfredag, dagen da Jesus angivelig ble korsfestet, kan på engelsk også bli kalt Black Friday.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Connelly, Katherine (18. november 2010): «The Suffragettes, Black Friday and two types of window smashing», Counterfire
  2. ^ «How did British women make progress towards full political rights?». Power, Politics & Protest (engelsk). nationalarchives.gov.uk. Arkivert fra originalen 20. juli 2008. Besøkt 28. desember 2009. 
  3. ^ «Den verkelege «Black Friday»». Framtida.no (norsk nynorsk). Besøkt 18. november 2016. 
  4. ^ Clarke, Bruce (1996): Dora Marsden and Early Modernism, Ann Arbor: University of Michigan Press, s. 48