Blått hull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Great Blue Hole i Belize

Blått hull er et begrep som nyttes for synkehull i bunnen av havområder. Slike hull kan være over hundre meter dype, og det dypeste kjente hullet var inntil nylig Dean's Blue HoleBahamas, målt til 202 meter dypt. Men det var inntil kineserne oppdaget Dragehullet i Sørkinahavet. Det er hele 301 meter dypt (987 fot).[1] Hullene har gjerne en markant, dyp blå farge fordi vannet i hullet er mye dypere enn det er rett ved siden av det, derav navnet.

Slike hull oppsto i istiden, da havnivået var over hundre meter lavere enn det er i dag. Hullene er dannet av at vann har løst opp kalksteinen gjennom tusener av år, og skapt underjordiske hulrom. Til sist kollapser taket i disse hulene og de vertikale hulene oppstår. Det er gjerne lite vannbevegelse i slike hull, da huleveggene holder vannet på plass. Det gjør vanndypet lite egnet for dyreliv.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michael D'Estries (27. juli 2016). World's deepest 'blue hole' discovered in South China Sea. Mother Nature Network (MNN), July 28, 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]