Blåstripet albusnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåstripet albusnegl
Blåstripet albusnegl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Patella pellucida
(Linnaeus, 1758),
Patina pellucida
Helcion pellucidum
Norsk(e) navn: blåstripet albusnegl,
blåsnegl
Hører til: albusnegler,
Patellogastropoda,
snegler
Habitat: havstrender, i tidevannbeltet
Utbredelse: øst i Atlanterhavet

Blåstripet albusnegl eller blåsnegl, (Patella pellucida) er et bløtdyr og tilhører albusneglene. Den finnes i Norge. Den er funnet øst i Atlanterhavet, fra Portugal i sør til Island. Merkelig nok mangler den i Nederland, Danmark og i Østersjøen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Skallet er lite, lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd, bredden er omtrent 15 millimeter bredt. Den er vanskelig å forveksle med andre arter. Skallet har blå linjer eller flekker.

Alle snegler i saltvann tilhører forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket.

Blåstripet albusnegl er et av albusneglene og omtales noen ganger som albuskjell, det vil si en «musling». Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall, mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Blåstripet albusnegl lever på steiner og berg eller sand (materiale)|sandbunn. Blåstripet albusnegl finnes i strandsonen på 2-30 meters dyp.

Albusnegler lever av å raspe alger av berget med raspetungen. Fine hår i ganen hjelper til med å ta inn maten.

Blåstripet albusnegl er tvekjønnet. Formering skjer i vinterhalvåret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]