Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark
 | |||
| Land | Norge | ||
|---|---|---|---|
| Ligger i | Verdal kommune Steinkjer Snåsa kommune[1] Grong Lierne | ||
| Område | Nord-Trøndelag | ||
| Nærmeste bosetning | Steinkjer | ||
| Areal | 1 924 | ||
| Opprettet | 2004 | ||
 Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalpark 64°09′00″N 13°14′00″Ø | |||
Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark (sørsamisk: Låarte-Skæhkere nasjonalpark) er Norges 4. største nasjonalpark, beliggende i skog- og fjellområdene øst i Nord-Trøndelag; inn til svenskegrensen. Parken ble opprettet 17. desember 2004 for å beskytte et karakteristisk fjellandskap med innslag av urskog, og den dekker et område på 1 924 km². Samme dag ble Lierne nasjonalpark opprettet, litt lengre øst.
Den har flere verneformål, med et stort uberørt verneområde, viktige landskaps- og naturtyper, viktig rekreasjonsterreng, samisk natur- og kulturbruk, samt ulike kulturminner.[2] I tilknytning til parken ligger også et landskapsvernområde og fire naturreservater.
Nasjonalparken ligger i kommunene Verdal, Steinkjer, Snåsa (halve kommunen), Grong og Lierne; og den grenser opp til Skjækra landskapsvernområde, Arvasslia naturreservat, Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat, Gaundalsmyra naturreservat og Storfloa naturreservat. Parken tar opp i seg eksisterende Gressåmoen nasjonalpark (etablert 1970, 151 km²), som blir et område hvor storviltjakt er forbudt.
Geografi, landskap, geologi
Man kan grovt sett si at nasjonalparken avgrenses av Verdalen i sør, Sverige og Lierne i øst, Grong i nord og Snåsa i vest. Lierne nasjonalpark ligger litt lengre øst, i sin helhet i Lierne kommunes østlgie del. Norges geografiske midtpunkt ligger i parken.
Parken består av to nesten adskilte områder. Det sørlige området rundt Skjækerhatten og de øvrige Skjækerfjella byr på frodige daler og topper opp mot 1 000-1 100 moh; I det nordlige/østlige området ligger Blåfjella i øst med flere tette topper, blant annet Midtiklumpen (1333 moh) som er parkens høyeste fjell; og det karrige nordlige området rundt Gressåmoen, Almedalen og Bukvassfjellet. Den tidligere nasjonalparken fra 1970 lå i dette området. Et smalt midtområde som bare delvis er med i parken omfatter noen fjellgårder rundt sjøene Skjelbreien, Gjevsjøen og Holden.
Landskapet sør i parken består av flere ulike bergarter som gir grunnlag for en frodig vegetasjon. Nord i parken finnes næringsfattige gneisbergarter, som er årsak til den mer sparsomme vegetasjonen der. Landskapet veksler mellom urskog, lauvskog, barskog, myrer og høyfjell.
Området rundt fjellet Raudfjellet er regulert utenfor nasjonalparken, fordi det er mulig at det her finnes en drivverdig forekomst av bergarten serpentin. Serpentin inneholder magnesiumoksid og jernoksid, noe som har bidratt til å gi fjellet det navn og karrige landskap.
Flora og fauna
Landskapet er preget av myrer med fattig vegetasjon. Karakterarter er bjørneskjegg, kvitlyng og tranebær. Her finnes også bakkemyrer med rome og blåtopp. Nasjonalparken tilhører det området hvor grana først innvandret til Norge. Parken har flere rødlistearter. Floraen består ellers av alt fra kystplanter til innlandsplanter.
Nasjonalparken har tilhold for 28 arter av pattedyr. Den er yngleområde for fjellrev, og det finnes også bjørn, jerv og gaupe her. Jerven er den sørlige bestanden av den skandinaviske stammen. I alt er det registrert 28 pattedyrarter her. Småspove kan ofte sees på myrene i parken. Flere av fugleartene står på rødlista.
Kulturminner
Området har en lang rekke sørsamiske kulturminner, og i deler av parken (særlig i Verdal og Snåsa) har det vært drevet setring, fjellbeiter og fjellslåtter.
Fjellgårder med sinekulturlandskap finnes flere steder i og inntil parken. Parkens yttergrense går utenom Gaundalen og Gjevsjøen, som begge ligger mellom parken og svenskegrensa. Gressåmoen i nordvest er også bebodd, mens Holderen, som eies av Statskog, Gaunmoen og Gjevsjøen Vestre er fraflyttet.
Forvaltning og bruk av området
Lierne nasjonalparksenter er informasjonssenter for Blåfjella-Skjækerfjella. Statens naturoppsyns kontor på Steinkjer har oppsyn med parken. Det drives (samisk) reindrift i nasjonalparken, og dette er blant motivene for vernet. I tillegg er det gode muligheter for friluftsliv, jakt og fiske som skal fremmes.[2]
Den norske turistforening (Nord-Trøndelag Turistforening, NTT) har hyttene Skjækerdalshytta, Sætertjønnhytta, og Bekkstuggu ved Holden fjellgård. Turisthytta på Gressåmoen fjellgård ligger like utenfor nasjonalparkgrensa. Det er private hytter ved flere (sesong)bebodde fjellgårder.
Referanser
- Fotnoter
- Litteratur
- Kristen Krogh. «Gressåmoen» I: Den norske turistforenings årbok 1969.
- Jørn Sandnes, mfl. Gressåmoen. Lutherstiftelsens forlag, 1973. ISBN 82-531-4049-5
- Leif Ryvarden. Norges nasjonalparker. Damm, 2005. 82-04-09324-1
- Tom Schandy og Tom Helgesen: «100 norske naturperler», Forlaget Tom&Tom, Vestfossen 2008, side 192-193. ISBN 978-82-995682-8-9
Eksterne lenker
- (no) Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- (no) Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- (Lovdata) - forskrift om vern av Blåfjella-Skjækerfjella
