Blå treveps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blå treveps
 Foto: Fabio Stergulc
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sirex juvencus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Blå treveps
Hører til: bartrevepser,
årevinger,
insekter
Habitat: ved barskog, helst med furu
Utbredelse: Europa, Asia, Australia, Afrika, Nord-Amerika
finnes i Norge
Underarter:
  • S. j. var. atricornis

Blå treveps er en av bartrevepsene (Siricidae) og lever helst i furuskog. Bartrevepser er store vepser. Hunner kjennes på det kraftige eggleggningsrøret. Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treverket, slik at larven lettere kan gnage.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». Hunnen er mellom 15 og 32 millimeter og har en mørk blå-fiolett kropp. Eggleggningsrøret er kraftig og ganske kort. Hannen er mindre, fra 8 til 28 millimeter og har rødgul farge på bakkroppen.

Vingene er svakt rødbrune. Beina er gul-orange. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet, gul-orange av farge på den første halvdelen og mørkere ut mot spissen.

Hunner har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges.

Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Blå treveps finnes i åpen furuskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene.

Flygetiden er fra juni til august, på solskinnsdager.

Hver hunn legger mellom 350 og 500 egg. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner. Hunnene legger egg i furu, men kan også velge vanlig gran eller edelgran. Eggene legges i grupper på 1-3 egg, mellom 2 og 10 millimeter inn i treet.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene Amylostereum areolatum, granlærsopp (Amylostereum chailletii) og einerlærsopp (Amylostereum laevigatum).[1] Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer omtrent 2 cm inn i treet.

Blå treveps tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen. Hele utviklingen fra egg til voksen tar 2-3 år.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blå treveps finnes i store deler av Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Den er innført i Australia. Finnes i Norge

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Blå treveps er en av plantevepsene. I nyere systematikk regnes ofte gruppen plantevepser som en kunstig gruppe.

  • Årevinger (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
    • delgruppe plantevepser (Symphyta) [kunstig gruppe]
      • overfamilie trevepser (Siricoidea)
        • familie bartrevepser (Siricidae)
          • slekt Sirex
            • Blå treveps (Sirex juvencus Linnaeus, 1758)
            • underart: Sirex juvencus var. atricornis Kjellander, 1945

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Solheim H, 2006.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]