Bjarne Semb
| Bjarne Semb | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. aug. 1939 | ||
| Død | 7. nov. 2017[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kirurg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bjarne K. H. Semb (født 3. august 1939, død 7. november 2017) var en norsk hjertekirurg. Han var en av verdens ledende spesialister på kunstige hjerter. Hans navn ble internasjonalt kjent i 1985 i forbindelse med hans arbeid med mekanisk hjerte og hjertetransplantasjon ved Karolinska sjukhusets thoraxklinikk.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Semb hadde en medisinsk eksamen fra München i 1963 og medisinsk doktorgrad fra Oslo i 1971. Han var spesialist i allmenn kirurgi, thoraxkirurgi og var overlege i hjertekirurgi ved Rikshospitalet i Oslo. Han skrev flere vitenskapelige publikasjoner innen allmenn kirurgi, transplantasjonskirurgi og hjertekirurgi. Han deltok i den første fasen av nyretransplantasjonskirurgi i USA og som medhjelper hos Christiaan Barnard ved verdens første hjertetransplantasjoner i Sør-Afrika i 1968.
Etter oppholdet i Sør-Afrika ble han tilknyttet Institutt for kirurgisk forskning ved Rikshospitalet i Oslo som universitetsstipendiat fra 1968 til 1970. I perioden fra 1970 til 1980 arbeidet han både ved Haukeland sykehus i Bergen og ved Rikshospitalet. Fra 1980 til 1984 var han assisterende overlege ved Rikshospitalet. Den svenske regjeringen utnevnte ham i 1984 til Sveriges eneste professor i thoraxkirurgi. Han ble ansatt av staten som professor og overlege ved Karolinska Institutet og av Stockholms läns landsting som klinikksjef ved Thoraxkliniken, Karolinska Sjukhuset.
I Sverige utførte han i 1985 den første vellykkede serien av hjertetransplantasjoner. 7. april 1985 gjennomførte han Europas første vellykkede implantasjon av et kunstig hjerte på en pasient som var i langt framskredet hjertesvikt, og som ikke kunne gjennomgå hjertetransplantasjon p.g.a. lever- og nyresvikt. Pasienten, den 52-årige forretningsmannen Leif Stenberg, levde deretter ganske normalt noen måneder, noe som motiverte til å videreføre det internasjonale utviklingsarbeidet av det kunstige hjertet. I 1986 opererte han inn et kunstig hjerte på en døende hjertesviktspasient. Det ble siden erstattet av et hjertetransplantat da et donorhjerte ble tilgjengelig. Pasienten ble helt frisk og kunne gå tilbake til sitt tidligere arbeide. Dette ble Europas første vellykkede såkalte bridge-to-transplant. Senere har mer enn et tusentalls slike inngrep blitt utført på døende hjertesyke pasienter som venter på donorhjerte, med samme gode pasientoverlevelse som etter vanlig hjertetransplantasjon.[2]
På 1980-tallet fantes det i Sverige store motsetninger angående hjernedødsbegrepet og organdonasjon. Innenfor Thoraxkliniken ble det reist kritikk mot Semb og etikken ved hjertetransplantasjoner og bruken av det kunstige hjertet. Under trussel om oppsigelser fra flere narkoseleger, forsøkte sykehusledelsen i januar 1987 å avskjede Semb som klinikksjef. Semb brakte saken inn for landstinget, som i november 1987 opphevet avskjedsvedtaket og tilkjente ham skadeserstatning. Samtidig fikk han full oppreisning fra Socialstyrelsen, Karolinska Institutet og Karolinska Institutets etiske komité.[3] Hjernedødsbegrepet ble siden innført i svensk lov ved nyttår 1988. Semb fortsatte som professor og overlege ved Karolinska Institutet, men sa opp sin stilling som klinikksjef ved Thoraxkliniken. Kirurgisk arbeidet han deretter mest internasjonalt, særlig i Milwaukee, USA, som gjesteprofessor og hjertekirurg ved Medical College of Wisconsin og Milwaukee Heart Associates, et internasjonalt referansesenter for hjerte- og karsykdommer som er vanskelige å behandle.
Heder[rediger | rediger kilde]
Bjarne Semb var medlem av flere internasjonale hjertekirurgiske foreninger mottok utmerkelser for sitt arbeid fra Norsk Kardiologisk Forening, International and American Biographical Institutes, Nobelkommittén Karolinska Institutet, Helsingfors universitet og Scandinavian Association for Thoracic and Cardiovascular Surgery.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Journal of Heart and Lung Transplantation, volume 26, Issue 8.
- ^ Kerstin Hellbom, Hjärtslaget (1988) Raben & Sjögren.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hvem Hva Hvor 1986 side 246