Bjarne Herjolvsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bjarne Herjulvsson var en islandsk handelsmann og oppdager900-tallet som er den første kjente europeer som oppdaget det amerikanske kontinent da han kom ut av kurs og fikk se det i 986. Bjarne gikk derimot ikke på land, men hans fortelling var en motivasjon for Leiv Eiriksson som rundt ti år senere søkte og fant det landet som Bjarne hadde sett: Vinland.

Vegen til Grønland[rediger | rediger kilde]

Bjarne var sønn av Herjulf Bårdsson, som var sønn av Bård Herjulvsson og Torgerd på Island. Bjarne selv bodde i Norge, men han besøkte sin far hver sommer på Island. Grønlendingenes saga forteller at «det var en flink og kjekk kar. Alt som ung ville han ut til andre land, og han fikk godt både med gods og heder.» Faren flyttet til Grønland og tok land på stedet som han kalte Herjolvsnes.

År 986 kom han fra Norge til Island for å tilbringe vinteren hos sin far, men fikk vite at denne var flyttet over til Eirik RaudeGrønland.

Videre forteller sagaen at Bjarne bestemte seg for å seile til Grønland for å treffe foreldrene, skjønt det var et vågal seilas: «Det er vel en uvettig ferd av oss etter som ingen av oss noen gang har vært i Grønlandshavet.» De stakk likevel til havs og seilte i tre dager til de ikke hadde syn for land, men deretter kom det nordavind og tåke, og i mange dager visste de ikke hvor de var. Da solen endelig kom fram kunne de igjen få peilet inn himmelretningene. Etter ytterligere et døgn fikk de sikt på land og de undret seg over hvilket land det var som ikke hadde fjell, men var skogkledd og med lave åser.

Etter ytterligere to døgn fikk de igjen se land, men Bjarne mente at dette heller ikke var Grønland for det var ikke jøkler, men også flatt og skogkledd. Mannskapet ville gå i land etter ved og vann, men Bjarne mente de ikke manglet noen av delene. De heiste seil og seilte i ytterligere tre døgn før de igjen fikk se land. «Dette landet var høyt og bergfullt, og der var jøkler,» sier Grønlendingenes saga. Da de seiler videre ser de at det er en øy og Bjarne mente at «dette landet var det lite gagn i.»

De seiler igjen videre i fire døgn og så land for fjerde gang. «Dette likner på det som er fortalt meg om Grønland, og her styrer vi til land.»

Oppdagelsen av Amerika[rediger | rediger kilde]

Bjarne Herjulvsson er antatt å ha vært den første europeer som så det amerikanske kontinentet. Uten forkunnskaper om hvor Grønland var kom han ut av kurs i en storm, kom lengre sør enn antatt, og fikk øye på ukjent land, men opptatt av å treffe foreldrene igjen, ville han ikke kaste bort tid på undersøke det ukjente landet og er glad når han etter flere dagers seilas endelig finner Grønland.

Det har blitt spekulert mye på hvilke land Bjarne så, men beskrivelsene i Grønlendingenes saga er for upresise til at det kan avgjøres med sikkerhet. Eksempelvis har det blitt foreslått at kan ha vært Nova Scotia, Newfoundland og Maine, sannsynligvis ikke lengre syd enn mellom 40-50 breddegrad. Til tross for at noen forskere har argumentert for at han kom så langt syd som til Maine, er kanskje det minst kontroversielle forslaget at de land han så var Newfoundland, Labrador og Baffin Island.

Bjarne blir godt mottatt hos Eirik Raude og blir senere hans hirdmann. Han forteller om sin seilas og grønlenderne er ivrige etter å høre om det ukjente landet han hadde oppdaget, men han har ikke mer å fortelle om dem og dét blir han bebreidet for.

Bjarne blir boende på Grønland fra neste sommer av hos sin far Herjolv så lenge faren levde og overtok gården etter ham. Fortellingene om det nye, ukjente landet han hadde sett levde derimot videre. Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson kjøpte skipet av Bjarne da dennes dager som handelsmann var over. I år 1000, etter at Leiv hadde vært i Norge, seiler han ut for å finne landet Bjarne hadde sett, finner det og døper det nye landet Vinland. Historien husker derfor Leiv Eiriksson som oppdageren av Nord-Amerika.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]