Bjarkemål
Bjarkemål (norrønt: Bjarkamál) er et norrønt heltedikt fra omkring år 1000. Ettersom det begynner med at Hjalte vekker kongens hird til kamp, ble kvadet også kalt Húskarlahvǫt («hirdmannseggingen»). [1]
Ifølge Snorres Olav den helliges saga skal Tormod Kolbrunarskald ha fremsagt «det gamle Bjarkemål» før slaget på Stiklestad.[2] Diktet er således gammelt, og antas å ha vært et av foreleggene for Rolf Krakes saga.[3]
I Bjarkemål har Rolf Krake gjort svenskene skattskyldige, men de ødelegger kongesetet Lejre med list, for vognene som angivelig frakter skattene til Lejre, er i stedet fylt med skjulte våpen. Da svenskene under Hjartvars ledelse ankommer Lejre, blir de bedt til gjestebud, men passer på å holde seg edru.
Det gjør ikke danene, og Bjarke sover dypt i hallen, mens hans fylgje i en bjørns skikkelse kjemper på hans vegne utenfor. Da Bjarke omsider våkner og griper til våpen, er bjørnen forsvunnet.[4]
Bare noen få strofer av diktet er bevart på islandsk, ellers er det kjent fra Saxos latinske versjon. Diktet handler om Rolf Krakes nederlag i Lejre, og historien fremstilles som en dialog mellom to av Rolf Krakes tolv berserker, Bodvar Bjarke (derav navnet Bjarkemål) og Hjalte. Hos Saxo består diktet av tre deler eller «sanger»: Først Hjaltes tale om hirdmannslivet, så Hjaltes minnetale over heltekongen, og til sist Bjarkes enetale som gjentar hyllesten av livet som kongens hirdmann. Saxo skrev at han hadde oversatt det til latin fra «folkespråket», men han har omarbeidet det helt etter antikke forbilder, og brukt heksametre som i Iliaden, Odysseen og Æneiden.
Saxos versjon, som utgjør 298 heksameter, er utpenslet med lån fra antikken, som andre sang (Nyktomakhien) i Æneiden, der Æneas forteller Dido om grekernes og trojanernes kamp i Troja. Nyktomakhien er av omtrent samme lengde som Bjarkemål og inneholder de samme elementene: Den trojanske hest/svenskenes innsmuglede våpen, danene/trojanerne sover da svenskene/grekerne griper til våpen; og som klimaks: Gudinnen Venus viser Æneas at det er gudene selv: Jupiter, Juno, Minerva og Neptun som ønsker at Troja skal falle, og han bør derfor ta flukten. Tilsvarende viser Rolf Krakes søster Ruth Bjarke krigsguden Odin. Forskjellen er at synet av Odin blir Bjarkes og Hjaltes dødsstund.[5]
Dikterpresten N.F.S. Grundtvig har gitt sin versjon av diktet i salmen «Sol er oppe».[6] Diktet er oversatt til nynorsk av Erik Eggen og utgitt sammen med Rolf Krakes saga.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bjarkemål» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. august 2022 fra [1]
- ^ Finnur Jónsson. Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 1. København, 1920
- ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Side 462.
- ^ Jørgen Hansen: Englene og al deres væsen (s. 19), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-12114-2
- ^ Lars Boje Mortensen: «Digternes lys og ære», Antikken i ettertiden (s. 78), Universitetsforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-15-01482-1
- ^ N.F.S. Grundtvig: «Sol er oppe» (1817)
- ^ Soga om Rolv Krake, med Bjarkemål. Omsett av Erik Eggen; revidert av Øystein Frøysadal. Samlaget, 1962. (Norrøne bokverk, nr 39)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- heimskringla.no, dansk fulltekst