Bjørkelurvemåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjørkelurvemåler
hann av den lyse fargevarianten
hann av den lyse fargevarianten
Vitenskapelig(e)
navn
:
Biston betularia
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Bjørkelurvemåler
Hører til: Ennominae, egentlige målere,
målere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: løvskog, hager og parker
Utbredelse: - i Norge nord til Møre og Romsdal
- i Palearktis og Nord-Amerika

Bjørkelurvemåler (Biston betularia) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kraftige arten med smale vinger finnes i to fargevarianter (morfer), en lys med hvite vinger spraglet med grått, og en ensfarget mørkebrun variant.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 40 – 60 mm), kraftig måler med lange, smale vinger. Hannen har fjærformede antenner. Vanligvis er kroppen og vingene gråhvite med mørk marmorering, men mørkere individer forekommer. Forvingen har oftest 4-5 kommaformede mørke flekker ved fremkanten. Larven er naken, lang og tynn, brunlig på farge, hodet er øverst trukket ut til to spisse knøler.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Arten lever i løvskog, hager og parker, og larvene kan finnes på en lang rekke løvtrær og busker. De voksne målerne flyr om natten i mai – august og hviler på grener høyt oppe i trekronene om dagen.

Den mørke fargevarianten er nesten svart

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten finnes både i den palearktiske region og i Nord-Amerika. I Norge er den temmelig vanlig nord til Møre og Romsdal.

Betydning i evolusjonsbiologi[rediger | rediger kilde]

Den mørke formen er normalt sjelden, men den ble meget vanlig i og rundt engelske industribyer da luftforurensing drepte den lyse laven som normalt dekka trærne og trærne også delvis ble farget svarte av sot på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Man snakker om industriell melanisme, at den svarte varianten ble favorisert av forurensing, ved at de ble godt kamuflert mot de sotsvarte trestammene, mens normale, lyse individer ble ganske synlige for fugler. Den engelske entomologen Bernard Kettlewell gjennomførte et berømt studium av dette fenomenet, som har gått inn i svært mange lærebøker i biologi og evolusjon. Det har i ettertid vist seg at dette studiet hadde svakheter når det gjaldt eksperimentdesign og påstander om regelrett svindel har fått stor oppmerksomhet blant kreasjonister særlig etter en bokutgivelse på 2000-tallet.[1] De generelle konklusjonene til Kettlewell har imidlertid vist seg å være holdbare også etter seinere grundige etterprøvinger.[2] [3] I seinere år etter at sotforurensinga er borte og trærne igjen er dekka av lys lav, har det vist seg at den svarte formen er blitt sjelden igjen. Endring i frekvenser av lys og mørk form av bjørkelurvemåler er fortsatt et av de klareste eksempler på at effektene av naturlig seleksjon er direkte observerbare.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hooper, J. (2002). On Moths and Men: An Evolutionary Tale. New York: Norton. 
  2. ^ Majerus, M.E.N. (1998). Melanism - Evolution in Action. Oxford: Oxford University Press. 
  3. ^ Grant, B.S. (1999). «Fine Tuning the Peppered Moth Paradigm». Evolution, 53 (3), s. 980-984. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]