Bjørkefink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bjørkefink
Bjørkefink
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fringilla montifringilla
L., 1758
Norsk(e) navn: bjørkefink
Hører til: finkefamilien,
spurvefugler,
moderne fugler
Habitat: åpen barskog
Utbredelse: nord i Europa og Asia, er heller ikke ukjent i Canada
Bjørkefinkhunn, ved nyttårstider i Larvik


Bjørkefink (vitenskapelig navn Fringilla montifringilla) er 16 cm lang brunaktig finkefugl med tydelig hvit flekk over stjerten. Hekker over hele landet, mest tallrik i Nord-Norge og i fjellbjørkeskoger i Sør-Norge. Bjørkefinken er en trekkfugl, men overvintrer iblant i Norge.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bjørkefinken er omtrent 16 cm stor og veier mellom 23 og 29 gram. Den har samme størrelse og form som bokfinken. Som de fleste arter i finkefamilien har hannen og hunnen har ulike fjærdrakter.

Hannen har i sommerdrakten et helsvart hode og et svart nebb, også nakke og rygg er svart. Strupe og bryst er rustgult, samt rustgule skulderflekker. I vinterdrakt har den et skittent svartgrått hode og nebbet er gult med mørk spiss. Ryggen er svart og brunt mønstret. Hunnen ligner hannen i vinterdrakt, og kan forveksles med bokfinkhunnen. Hunnen har mørk gråbrun isse, rygg og nakkesider.Det mest karakteristiske ved begge kjønn hos bjørkefinken, er at de har en lysende hvit overgump som skiller de fra bokfinken, unge fugler har ofte en gulaktig overgump. Begge kjønn har lyse vingetegninger, som regel ett rustbrunt og ett hvitt vingebånd, men vingetegningene er mindre hvit enn bokfinkens.

Bjørkefinken kan bli opptil 15 år gammel.

Adferd[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de fleste arter i finkefamilien kan bjørkefinken, men også bokfinken, gå på bakken. De andre finkene hopper. Dette skyldes at bjørkefink og bokfink lever av insekter sommerstid, mens de andre artene lever utelukkende av frø, nøtter og frukt og har derfor ikke samme behov for å kunne gå på bakken.

Bjørkefinker samler seg i hopetall i flokker før trekktiden, kan være opptil 100 000 individer i en slik flokk, også i sammen med bokfinker.

Føde[rediger | rediger kilde]

Høst og vinter lever bjørkefinker av ulike typer frø, nøtter og frukter, hovedsakelig av bjørk, bøk, rogn og bartrær. Bjørkefinker har en stor forkjærlighet for bøkenøtter og vinterstid, og er en viktig matkilde i tiden de vandrer sørover. Om sommeren lever de nesten utelukkende av insekter, hovedsakelig målerlarver, som også ungene fôres med.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Fringilla montifringilla

Bjørkefinker lever i monogame parforhold. Hvert år bygger bjørkefinker et nytt reir, og det er kun hunnen bygger reiret, som er som regel plassert i ei bjørk, bartrær eller or. I bjørka plasseres reiret i en stammekløft, mens i bartrær ute på ei grein et stykke fra stammen. Reiret bygges av gress, mose og bark og det kles med fjær eller hår. Reiret blir plassert i et tre, gjerne gran eller bjørk. Hunnen legger fra 5 til 7 egg som er 20 millimeter store. De er grønn- eller brunaktige med mørkere flekker. Eggene ruges i 11 til 12 dager av hunnen. Ungene blir i reiret i 12 til 13 dager. Bjørkefinken blir kjønnsmoden når den er ett år gammel.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Fringilla montifringilla – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Fringilla montifringilla – detaljert artsinformasjon


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.